Tips eller ei?
Servitørene setter pris på det og gjestene føler et mildt press rundt det. Men begge mener at det å tipse ikke er noe krav i Norge.
Servitørene setter pris på tips, men det å tipse er ikke noe krav i Norge.
Det er vel et mildt press, men ikke nødvendig, svarer Elise Lindeberg noe nølende.
Venninnegjengen på fire har nettopp satt seg på uteserveringen til Monsoon på Torvet i Kristiansand for en sommerlunsj, når Faedrelandsvennen spør dem om det er forventet at man tipser på restaurant i Norge.
– Det kommer jo an på om du må hente maten selv. Takeaway tipser vi ikke for, sier Kjerstin Langfeldt.
Alle fire forteller at de normalt tipser når de er ute og spiser et sted der maten serveres ved bordet.
– Det er jo høflig å gjøre. Samtidig reiser nordmenn mer enn før og tar nok med seg reisevanene hjem, legger Lindeberg til. – Hvor mye gir dere da?
– Jeg runder opp, eller gir mellom fem og ti prosent, men servicen er avgjørende. Det å ikke tipse i det hele tatt gir et signal om at noe ikke var bra, svarer Langfeldt.
– EKSTRAORDINAER SERVICE
Ifølge Kai Victor Hansen, førsteamanuensis i restaurantledelse og måltidsforskning ved Universitetet i Stavanger, bør tipsing vaere forbeholdt de gangene du er ekstraordinaert fornøyd.
– Normal grad av service skal vaere inkludert i prisen du betaler, og til et helt ordinaert måltid behøver man ikke å tipse. Det er i så fall helt frivillig, mener Hansen.
Han viser til at mens tips er en del av lønna for servitører i USA skal norske servitører kunne leve av den lønna de får av arbeidsgiver. I alle fall om de er på tarifflønn.
– STOR FORSKJELL
Hos Frk. Larsen treffer vi servitørene Aleksander Reinertsen og Jakob Leonard Kolstad. De setter begge pris på å motta tips, selv om de er uenige om det forventes eller ei.
– Det er veldig hyggelig med bekreftelsen man får gjennom tips, samtidig