Fylkene vil ikke gi garantier for ny E 39
Både Rogaland og Vest-agder truer med å stanse garantier som skal til for å bygge firefelts vei fra Ålgård til Lyngdal. Samferdselsminister Ketil Solvik-olsen mener de opptrer urimelig.
– Jeg tror ikke vi vil stille noe garantiansvar for E 39. Det er dårlig stemning for å stille nye garantier i Rogaland, sier Marianne Chesak (Ap), fylkesvarordfører i Rogaland.
Det dreier seg om bygging av firefelts vei fra Ålgård til Lyngdal. For at det skal bli noe av veien til rundt 30 milliarder, må fylkene stille garantier for den delen av prosjektet som skal finansieres av bompenger. Men både Rogaland og Vest-agder protesterer:
– Vi mener dette er en forpliktelse som staten burde ta. Det er ikke rimelig at fylkeskommunen skal ta forpliktelser for statlige vei. Når vi har så høye lånegarantier, så fører det til at vi risikerer å ikke få mer lån i Kommunalbanken. Da må vi over i det private lånemarkedet der det er dårligere lånebetingelser, sier Terje Damman (H), fylkesordfører i VestAgder.
Han er redd for at det igjen betyr at fylkeskommunen får mindre penger til sine kjerneoppgaver, for eksempel videregående skole.
HAR FÅTT NOK
I et brev til samferdselsministeren, skriver Damman at fylkeskommunen nå har stilt garantier for til sammen 11,5 milliarder etter at de tok på seg garantiansvar for E 39 Kristiansand - Lyngdal. Nå frister det lite med ytterligere garantier.
Men uten garantier blir det heller ikke vei mellom Lyngdal og Ålgård.
– Vi er avhengige av at prosjektet har en finansiering, og den må vaere på plass før vi kan gå i gang. Sånn sett kan det bli kritisk for oss. Men vi antar at det finnes en løsning, sier Finn Aasmund Hobbesland, direktør for samfunnskontakt og planprosesser i Nye veier.
Dagens system fungerer slik at fylkene stiller med bankgarantier før det kan lages en bompengeproposisjon. For Nye veier har det ikke noe å si om staten overtar forpliktelsene.
– For oss er det viktig at det finnes en løsning slik at vi kan fremme en bompengeproposisjon og få sikret betalingen.
– Og hvis det ikke skjer?
– Det spekulerer vi ikke i. Vi antar at det finnes en løsning.
HAR KREVD VEI
Samferdselsminister Ketil Solvikolsen sier til Faedrelandsvennen at han synes kritikken er urimelig. Han ber fylkespolitikerne gå til sine egne stortingspolitikere som har vaert med på å bestemme at bompenger skal vaere en del av finansieringen av nye veiprosjekter.
– Garantiordningen har vaert uendret i lang tid. Det som er nytt, er at volumet ved veibygging er
så mye høyere. Plutselig begynner de å ta inn over seg hva det innebaerer å ha vaert med å kreve disse veiene og si at de er villige til å bompengefinansiere de. Det betyr forpliktelse for fylkeskommunen.
Han er mest kjent med debatten som har vaert i Rogaland.
– De som nå er bekymret for omfanget i utbyggingene, har også vaert utålmodige etter i å komme i gang. Det virker ikke som de har trodd at de ville få veien i det hele tatt når de nå er bekymret.
INVESTERINGER
Men Terje Damman påpeker at etter hvert som forpliktelsene blir flere, øker sjansene for at veiutbygging skal tynge fylkeskommunen så hardt at det går ut over andre investeringer.
– Dette har også en prinsippiell side. Det er ikke rimelig at fylkeskommunen skal ta på seg dette ansvaret.
Ifølge et brev som Rogaland har sendt til Stortinget, vil de med dagens ordning ha satt garantier for 50 milliarder innen 10-15 år. Dette er inkludert E 39.
– Det er en brist i logikken når det regionale nivået skal garantere, for vi har ikke har muskler til å innløse noe av dette. Men staten har muskler til det. Derfor burde de overta, sier Marianne Chesak. Ketil Solvik-olsen sier at han ikke er motvillig til å ta en ny runde om hvem som skal garantere for veiprosjektene.
– Det er helt naturlig at vi diskuterer dette som del av neste nasjonale transportplan. Da inviterer vi gjerne fylkene til denne. Jeg er ikke personlig motvillig mot at vi tar diskusjonen, men synes den er urimelig når de som sender henvendelsen er de samme som har vaert mot å kutte bompenger og de samme som vil ha disse prosjektene .
Neste rullering av Nasjonal transportplan er i 2022.