På tide å droppe leksene

Like sikkert som skolestart er i august, kommer debatten om leksene. Det er på tide å begrave ordet «hjemmelekse».

Man må øve for å bli god, heter det. Det er få som blir flinke til å lese uten å øve på det. Skolebarn må øve, men må de øve hjemme? Det er spørsmålet. Og derom strides både forskere, politikere, laerere, foreldre og barna selv. Skoler rundt om i landet har forsøkt ulike tilnaerminger: Mer lekser, faerre lekser og ingen lekser. Det er vanskelig å finne en fasit.

Derfor bør debatten

i mye større grad handle om hvor leksene skal gjøres, enn om man skal ha dem.

En del av skolens oppgave er å laere barna å ta selvstendige valg, løse oppgaver og finne løsninger enten man skal finne rene fakta eller mer resonnerende svar. For å bli flinke til dette må elevene jevnlig øve på å løse oppgaver alene og sammen med andre. Dette er det bred enighet om.

Debatten oppstår når

elevene blir henvist til å løse oppgavene hjemme. Definisjonen av ordet lekse har tradisjonelt vaert «oppgaver som elevene skal gjøre hjemme». Det er på tide å gå bort fra denne gammeldagse ordningen, som stammer fra en helt annen tid. Oppgavene, leksene og øvingen bør foregå i skoletiden.

Men kommer kravet om at leksene skal gjøres på skolen, åpnes raskt debatten om heldagsskole. Og da er det bråstopp. Norge er ikke moden for heldagsskole, og leksedebatten lider dessverre under det. Den er imidlertid for viktig til at den kan begraves med heldagsskolen.

skolene bør nemlig

uansett finne tid til individuelt arbeid innenfor skoletiden. Det har lenge vaert dokumentert at kvaliteten på leksearbeidet som gjøres i hjemmene varierer. Faren er overhengende for at forskjellene mellom flinke og svake elever øker gjennom lekseordningen, både på grunn av barnas egne kvalifikasjoner og foreldrenes evner og muligheter til å følge opp. Dette er uheldig, selvsagt for de elevene som trenger mest hjelp, men også for laeringsmiljøet i klassene.

Et annet viktig poeng som ofte underkommuniseres i denne diskusjonen, er barns rett til fritid. Barn bør slippe å komme hjem med arbeid og bekymringer i skolesekken.

Tiden er inne

for å droppe leksene. Gi elevene oppgavene de må løse i «arbeidstiden». La barna ha fri når de har fri.