Prøvekjørt: Jaguar I-pace EV
Vi har prøvd å kose oss i mange gode, superkvikke og velutstyrte elbiler. Men så langt er det nye Jaguar I-pace som tar kaka.
Denne bilen har et par tusen nordmenn bestilt. Er det den beste elbilen så langt?
Jaguar solgte 299 biler i Norge i 2017. Nå har et par tusen bestilt elbilen I-pace. Det kommer de ikke til å angre på. Og Jaguar-selgerne kan smile hele veien hjem.
For i denne bilen er det så mye å glede seg over at det faktisk er vanskelig å vite hvor man skal starte. Tøft design utvendig, mer enn lekker innvendig, kjørelengde minst på høyde med Tesla, bra med plass til familien og luksusfølelse for hele gjengen, er stikkord som dukker opp etter noen timer i bilen.
VILLSTYRING?
Men vi velger å starte med kjøreegenskapene. Eller rettere sagt den voldsomme kjøregleden. Med 400 hestekrefter på de to elektromotorene skulle en tro at I-pace er litt av en villstyring. Det er den langt fra. Men trykker du den ene av to pedaler kjapt ned, går det så fort unna at bare head-updisplayet minner deg om at nok er nok. Og kanskje mer enn nok. Samtidig føler du at det er du som har kontroll over bilen, og heldigvis ikke den over deg. Selv om den flørter voldsomt med deg.
La oss håpe at kreftene brukes fornuftig, for eksempel til å foreta kjappe og mest mulig sikre forbikjøringer. Luftfjaering, sikkert et lurt valg selv om det koster, og dermed mulighet til å løfte bilen noen ekstra centimeter i høy sjø eller snø, bidrar til kjørekomforten.
RUVER MINDRE
Jaguar I-pace er mindre enn Tesla-konkurrentene, 4,68 meter lang, og ruver langt mindre i landskapet. Det har vi sans for. Tesla Model X kan nesten bli for voldsom med sine fem meter lengde og voksne høyde. Men det betyr også at plassen i bilen ikke er like stor som i Model X. Bagasjerom på 560 liter burde holde for de fleste, men coupè-design bak reduserer høyden. Et hundebur vil nok slite med plassen her.
Men ikke har vi hundebur og ikke har vi bikkje, og dermed er det tommel opp også for bilens utvendige utseende. I-pace er rett og slett stilig og fikk beundrende blikk og bønn om prøvekjøring fra en mer enn bilinteressert nabo.
HANSKESKINN
Toppmodellen vi kjørte hadde det aller meste av utstyr du kan tenke deg. «Hanskeskinn» i setene, selvsagt med både varme og kjøling foran, varme i setene bak og et gedigent glasstak ga mer enn nok velvaere i kupeen. To berøringskjermer, men ellers minimalistisk utstyrt dashbord, gjorde det enkelt å bli dus med bilen.
Du kan velge mellom forskjellige kjøremodus, alt etter humør og eventuelt behov for å spare på strømmen. I det mest sportslige moduset kan du legge inn motorlyd når kreftene slippes løs. Gøy, men neppe dagligdags for en sjåfør i min aldersgruppe. Og selv om bilen veier godt over to tonn, virker den hverken tung eller krengende i svinger.
VELLYKKET MIX
Jaguar, opprinnelig produsent av britiske luksusbiler, eies nå av indiske Tata Motors og produseres i Østerrike. Virker som det er en vellykket mix når en ser på resultatet.
Jaguar har, med unntak av de to allerede nevnte Tesla-model-
lene, fått et lite forsprang på de andre premiummerkene som er underveis med elbiler. Det har de nok vunnet kunder på. Prisingen har også vaert offensiv med en startsum på 599.000 kroner. Testbilen lå nok en kvart million over den summen, men smilende selgere hevder at det går greit å ta ut en I-pace til 630–650.000 kroner og likevel ha en elbil mange vil misunne en.
Med en realistisk kjørelengde på mellom 40 og 50 mil, alt avhengig av kjørestil og kjøreforhold, er I-pace klart et alternativ som familiens bil nummer én. At motorjournalister både hjemme og ute slår fast at dette er beste elbilen de har kjørt, overrasker ikke. Her var det ikke lett å finne noe å klage over.