Alle vi som lever så bedagelig og konformt i det vanlige heterofile livet må gå i oss selv.
Karen Kristine Blågestad, kulturredaktør
Og derfor må vi gjøre noe med omgivelsene. Det er på tide nå. Men en ordentlig rengjøring. Bort med gamle og forkvaklede fordommer, fordømmelser, bedrevitere og ignoranter.
●●På Agder tyder mye på at har vi en større rengjøringsjobb å gjøre enn mange andre steder. Det viser tidligere undersøkelser og forskning. Holdninger til Lhbtpersoner er mer negative på Sørlandet enn andre steder og det er jo grunn til å slutte at jo mer negative folk er til skeive, jo verre er det å vaere skeiv.
●●Her må vi pøse ut kunnskap om livet og tilvaerelsen for alle disse menneskene som blir ulykkelige av å ikke vaere en del av den «vanlige» heterofile normen, for å opplyse verden, bringe verden framover. For å inkludere alle i et «vi». For å følge helt basale menneskerettigheter. Det er ikke verre enn det. Det er faktisk snakk om helt basale menneskerettigheter.
●●Det ble stille i formannskapssalen da forskerne fra Østlandsforskning og Likestillingssenteret la fram sin funn onsdag i rapporten de har laget for politikere i hele Agder. Da de kom til punktet til om selvmordsforsøk ble det helt, helt tyst. For det er et alvor bak disse tallene, det er tragedier, smerte og frykt som også kan føre til at mennesker ønsker å utslette seg selv. Det er det vi må ta innover oss – at diskrimineringen, de uendelige diskusjonene om deres rettigheter, den vonde mobbingen eller den fleipete trakasseringen tar gnisten til liv fra dem. I verste fall ønsker de en ugjendrivelig slutt på hele sin tilvaerelse.
●●Forskerne har funnet alarmerende høye tall på selvmordsforsøk. Det dreier seg om 27 prosent av transpersonene som har svart. Hver tredje person av de spurte svarer også at de det siste året har hatt redusert arbeidsevne på grunn av dårlig psykisk helse. Undersøkelsen viser videre at en fjerdedel av de spurte opplever at kompetansen i helsevesenet er for dårlig. Også på andre offentlige arenaer kan det vaere kunnskapsløshet, som i skolen, på arbeidsplasser eller studiested. Og «homo» er fortsatt det mest brukte skjellsordet i skolegården. Tenk hva det gjør med selvtilliten og selvforståelser til et barn, som litt forvirret leter etter sitt eget «selv», at homo liksom er det verste man kan slynge etter noen. Det er vond lesing.
●●Tallene er jo en ting, de forteller nå det vi trenger for å handle. Men de utdypende intervjuene forskerne har foretatt viser også kompleksiteten i utfordringene og følgene – om det å føle seg ensom fordi man ikke tør leve ut følelser og tanker. Om dette forskere kaller «minoritetsstress» – det å alltid gå rundt med frykt for å få negative reaksjoner fra omgivelsene på sin legning, eller selv vaere misfornøyd med sin legning. Det er en ganske enorm belastning når belastningen alltid er der, hver dag. Morgen og kveld.
●●Så hva skal vi gjøre? Man blir jo lei av å kjefte og smelle på homofobe miljøer og den mørke, gammelkonservatismen, angsten for det som er annerledes. De som føler seg moralsk overlegne og kan dømme andre. ●●Forskerne har forslag: Møteplasser og sosiale arenaer for skeive. Mer utstrakt helsetilbud som også fokuserer på mental helse. Holdningsarbeid. Opplysningsarbeid. Gå gjennom hvilke normer for sex og samliv vi i offentligheten opererer med. Kompetanseheving i skole- og helsesektoren. For å nevne noe.
●●Og så må alle vi som lever så bedagelig og konformt i det vanlige, heterofile livet gå i oss selv. Oppfordre våre omgivelser til å raushet og inkludering, huske på de rettigheter alle vi mennesker har når vi blir født inn i denne verdenen. Og hele tiden minne homser, lesber, bifile og transpersoner vi kjenner om at: Det er ikke deg det er noe feil med. Det er omgivelsene. Rett deg i ryggen – det har du all naturlig grunn til.