Hvorfor ønsker likekjønnede kirkelig vigsel?

Som kjent er det få minoriteter i landet vårt som har oppnådd så mange rettigheter på så kort tid som de homofile. Det har de fortjent.

●●Det er en skam å tenke på hvor mye de har gjennomgått i historisk perspektiv. Jeg har flere ganger gitt uttrykk for min respekt og forståelse for dem i media, men min empati betyr ikke at jeg støtter dem i alt.

Landet vårt bygger fremdeles på kristne og humanistiske verdier. Selv om kirken er skilt fra staten, er Bibelen dens grunnpilar. Dette er viktig å huske på når man skal reflektere over ovennevnte spørsmål. De homofile ønsket likestilling på flest mulig områder. Selv om de hadde oppnådd borgerlig vigsel, var ikke det nok. Kirken var den viktigste og vanskeligste barrieren å forsere – alle rettigheter også der var målet. Og de klarte det med glans. De mobiliserte sine mest intellektuelle ressurspersoner, strateger og agitatorer i kampen, samt alle sine støttespillere – og de seiret med stor margin. Kirken er splittet, og mange har mistet sitt åndelige hjem. Dette ser ikke ut til å plage verken de homofile eller kirkens ledere.

For noen av dem som ønsker kirkelig vigsel, regner jeg med at kirken og dens herre betyr noe helt personlig. Det har jeg forståelse for. Men det som er umulig å forstå, er at de samtidig kan akseptere å vaere tilsluttet organisasjonen FRI. De homofile sorterer jo under den, og regnbueflagget er fanen eller symbolet for dem alle. Riktignok symboliserer den også verdifulle begreper som solidaritet, mangfold og likeverd, og det er dette media og dens tilhengere ønsker å fokusere på. Trolig velger de bevisst å overse den politiske agendaen. Like greit at folk flest lever i uvitenhet.

Under Fvns flaggdebatt i fjor høst, var det usedvanlig mange som ytret seg. Nesten samtlige favoriserte regnbueflagget, og stigmatiserte på en ufin måte de som hadde en annen mening. Et eneste innlegg fortalte sannheten om FRI, til tross for at det var den som distribuerte regnbueflagget til de 30 kommunene på Agder. Var årsaken kunnskapsløshet eller var det bevisst? Da den velutdannede, konservativt kristne og modige Lyn-spilleren, Hilde Gunn Olsen, nektet å støtte Pride-paraden, Fvn 05/07 18, uttalte Brannsupporter Moldestad at hun ikke burde få for mye oppmerksomhet. Hvorfor ikke mon tro?

Olsen sier at hun overhodet ikke plages av å spille på lag med lesbiske. Hun elsker fotball, men ville heller ha lagt opp enn å gi legitimitet til FRI. Hun sier videre: «FRI står for mye mer enn at homofile må få lov til å spille fotball. FRI representerer en kampanje MOT at sex skal vaere forpliktende og omfattet av normer. Å følge sine lyster, naermest uavhengig av moral, er det som skal fremelskes». Undertegnede spør: Er dette i pakt med kristne og humanistiske verdier?

Tenk om Fvn ville benytte en leder til saklig og korrekt info om FRIS prinsipprogram. Da ville trolig ordførere, politikere, kirkens ledere, journalister, foreldre og andre få dekket sine manglende kunnskaper , og forhåpentlig bli seg sitt ansvar bevisst. I stedet for å legge til rette for en Pride-parade – som unektelig minner om et sexifisert karneval – påvirke organisasjonen til å løfte regien noen hakk i kulturell og seriøs retning. Noe å vaere stolt av – som begrepet indikerer.