varoddbrua
Den fikk 64 år, hengebrua som med sine 337 meter lenge var Nord-europas lengste og som var ment å stå i uoverskuelig fremtid. Når våren kommer i 2020, er det bare historiene som lever.
Den ene historien handler om Eduard Irgens, den andre om Steinar Tangstad og den tredje om davaerende kronprinsregent Olav.
– Det var jeg og Arnfinn Søby fra Gausdal som ramlet ned fra ti meters høyde da vi bygde brua, minnes Eduard Irgens, nå 84 år gammel.
– Jeg tenkte med gru på om brua ville rase, da et digert skip dundret inn i den så skorsteinen forsvant, husker Steinar Tangstad, en pensjonert politimann, som satt i sin bil midt på Varoddbrua da lasteskipet M/T «Champion Lazu 2» durte inn i broa i romjula 1994.
Og det var den davaerende kronprinsregenten som gjorde snorklippingen spesielt minnerik, da han flankert av de bunadkledde småpikene Anne Elisabeth Glaerum og Arnhild Torsvik kom i skade for å erklaere Oddernesbrua for åpnet 20. oktober 1956.
Nylig var Eduard Irgens tilbake ved brua han har så mange minner fra og som han gjorde så mange akrobatiske øvelser på. Han var der som gjest, invitert av prosjektleder Kjell Soltvedt i Statens vegvesen, sammen veiveteranene Lars Damsgaard (83) og Terje Fidjeland (83).
Gjestene ble fortalt om arbeidet med og dimensjonene på den nye og tredje Varoddbrua, som vil koste over én milliard kroner. De fortalte selv om arbeidet med og dimensjonene på den eldste, som kom på omtrent sju millioner.
Fikk Flashback Fra Genova
Steinar Tangstad ble igjen minnet om sin egen nesten-katastrofe da han hørte om brua i Genova som kollapset nylig og som tok flere enn 40 mennesker med i døden.
Det er snart 24 år siden han så det digre lasteskipet farlig naer Varoddbrua, da han kom kjørende ned Narviksbakken.
– Jeg husker at jeg tenkte «død og salte», det beveger seg mot brua og det ryker fra skorsteinen, dette kan ikke gå bra. Sekunder senere, da jeg selv var midt på brua, ble skorsteinen flerret av. Det smalt så hardt at jeg slo hodet i sidevinduet.