Apartheid i Israel nok en gang

Siden Hjørdis Hansen i et leserinnlegg i to sammenhenger beskylder undertegnede for ikke å vaere etterrettelig i den israelske apartheiddebatten, må jeg be om spalteplass for å tilbakevise dette.

●●1: Om den relative faren det er for jøder å bli drept av en palestiner sammenliknet med dødsrisikoen på norske veier:

I perioden 2009 til 2017 var det 1425 trafikkdrepte i Norge. Faktum er at relativt sett de siste 9 årene var det rundt 8 ganger større sjanse for en nordmann å bli drept i trafikken i Norge enn for at en jøde skulle bli drept av en palestiner. Relatert til den uløste konflikten mellom jøder og palestinere fra 27.12.2008 til 30.4.2018 drepte palestinere 183 israelere, derav 12 barn, i Israel og de okkuperte palestinske territoriene, inkl. Gaza. Motsatt har israelerne i samme tidsperiode drept 4632 palestinere, derav 1070 barn. Siden antallet innbyggere i de to befolkningsgruppene er omtrent like store, hadde en palestiner 25 ganger større sjanse for å bli drept av motparten. Et palestinsk barn hadde 89 ganger så stor sjanse for å bli drept. Så hvem utsettes for mest livsfare, og hvem er den største terroristen?

2: Om adgangen for palestinere med israelsk statsborgerskap til å erverve landbruksjord i Israel:

Jeg står ved at denne muligheten kun er tilnaermet illusorisk for palestinerne. Illusorisk fordi 93 % av israelsk land eies av den jødiske staten eller statskontrollerte organisasjoner som det mektige ”Jewish Agency”.

Landbruksjord leies i all hovedsak kun ut til jøder på 49- eller 98- års basis. I de få tilfeller hvor privat landbruksjord måtte tilbys for salg, har den israelske staten selvfølgelig økonomiske muskler eller andre metoder til i realiteten å hindre palestinske kjøp. Lokale reguleringsbestemmelser som forbyr palestinere å erverve land, er svaert utbredt. I tillegg kommer den urettferdige og utbredte diskrimineringen av palestinerne m.h.t. å få byggetillatelse på eiendommer de allerede eier og tvangsriving av palestinske hus.

Eksempelvis har jødene de siste årene foretatt utbredte husdestruksjoner i såkalte uregistrerte beduinlandsbyer i Negev ørkenen. Dette til tross for at de fleste av disse landsbyene eksisterte før staten Israel ble opprettet, eller landsbyene ble opprettet på 50-tallet på land jødene tvangsflyttet beduinene til. Påstandene om manglende formell byggetillatelse er i disse tilfellene bare en unnskyldning for å få bort beduinene for å opprette jødiske bosettinger i stedet.