«Offeret» Per Sandberg

I Dagbladet 15. ds. sa Sandberg bl.a.: ”Men jeg hadde aldri i min villeste fantasi trodd ar det var så mye ondskap og fordommer i det norske folk.”

●●Hadde han virkelig ikke det? Det er tale om en svaert så aktiv, bevisst tenkende politiker i et parti med landets groveste retorikk. Han vet virkelig ”å kaste stein når man sitter i glasshus”. Men, når kritikken kommer, gjelder det å ta på seg offer-kappen.

I min hukommelse sitter to av hans opptredener spikret fast: Umiddelbart etter 22/7-11 presterte han fra Stortingets talerstol å hevde at Ap brukte (dvs. misbrukte) terroren fra et tidligere partimedlem politisk. Det var den verste tragedien som hadde rammet landet siden Svartedauden. Landet og ikke minst Ap var i sjokk. En stor gruppe politisk engasjert ungdom ble spesielt grusomt rammet. Ja, ufattelig nok opplever flere av dem som overlevde fortsatt å få trusler om drap fra ”åndsfrender” av fanatikeren. Sandberg ba visstnok etterpå om unnskyldning, men budskapet var nådd fram til målgruppen – den primitive grasrota.

På Frps landsmøte i -15 iførte han seg en t-skjorte påskrevet ”Good Journey” og ”Sea Adventure”, mens uskyldige druknet i tusenvis i Middelhavet. Han bare tok den som lå øverst, sa han, dvs. uten å lese teksten og tenke seg om. Noen påpakning fra Siv Jensen fikk han ikke, enda han på TV hilste pent på henne. Jeg har ennå til gode å møte noen som trodde på ham.

Nå, som offer i egne øyne, bruker han altså ord som ondskap og fordommer. Det er ufattelig. Trøsten får vaere at han bare avslører seg selv. TORE HETLAND, Kristiansand