Støtte til slokking
Det enorme antallet branner på Agder i sommer har kostet millioner. Regningen må regionen få hjelp til å betale.
Den rekordtørre sommeren, som vi må anta blant annet kommer som følge av menneskeskapte klimaendringer, utfordrer samfunnet på flere måter. Først og fremst bør det selvfølgelig vaere en vekker og anspore oss til et betydelig mer fokus på klima og miljø, for ekstremvaeret fører til store belastninger på mange samfunn verden over.
Her hjemme skapte det unormalt, vedvarende høytrykket en enorm bølge av større og mindre skogbranner. Tørken i jordbruket førte til dårlige avlinger og formangel, noe som gjør at bøndene denne sensommeren og høsten sender dyr til slakt i rekordstore mengder. Disse nye utfordringene krever kanskje at vi rigger oss litt annerledes – en ny virkelighet, nye problemer krever nye svar. Og meteorologer spår nokså samstemt at vaeret framover blir mer ekstremt.
nå sitter kommuner og hjelpeinstanser og finregner på kostnadene rundt alle brannene på Sørlandet. I følge 110-sentralen i Agder er det registrert totalt 168 kratt- og skogbranner i Vest- og Aust-agder fra 1. juni fram til nå i år. Til sammenligning var det 25 tilsvarende branner i samme tidsrom i fjor. I juli i år, da omfanget av skogbranner eskalerte, ble det registrert 96 branner. I fjor var tallet 15.
store mengder mannskap fra både lokalsamfunn og etterhvert andre steder i landet ble utkalt for å redde skoger, heier og bygder fra virkelige storbranner, helikoptre ble heldigvis kalt ut raskt. Dette er selvfølgelig ikke gratis. Bykle-ordfører Jon Rolf Naess sier til Faedrelandsvennen at det ikke hadde vaert mulig å få kontroll over de mange brannene i Setesdal uten bistand fra Sivilforsvaret, Heimevernet og frivillige.
De enkelte lokalsamfunn kan ikke baere kostnaden av dette alene når årsaksforholdene er så vidtrekkende og universelle. Tvert imot bør deres innsats for å redde natur og mennesker prissettes på den måten at storsamfunnet tar hovedansvaret for regningen og kostnaden. Vi håper og regner med at går i orden. Vi kan ikke nøle med slokningsarbeidet fordi vi vet at det kan bli en diskusjon om regningen. Det må skapes en helt tydelig presedens på at dette er et felles ansvar.
Meteorologer spår nokså samstemt at vaeret framover blir mer ekstremt