Bygger solceller inn i taksteinene
Skarpnes AS bygger verdens første fabrikk som integrerer solceller i betongtakstein. Sun Net AS, som Skarpnes selv og Morten Meier står bak, skal selge produktet i hele Skandinavia.
– Dette er verdens første fabrikk som integrerer solceller i betongtakstein, ikke bare limer dem på. Vi investerer 50 millioner kroner, har holdt på med ombygging siden første uka i juli og er ikke ferdig ennå, sier fabrikksjef Jens Tveite hos Skarpnes AS på Østerhus Industriområde i Grimstad.
Tveite er også én av tre brødre som er tredje generasjon til å eie takstein produsent ensom selv anslår å ha 40 prosent av det norske markedet, har 41 ansatte og runder 100 år neste år.
Nå tas det tyngste løftet siden dagens fabrikk ble bygget i 1989. Hoved produksjonslinjen bygges kraftig om, ny pakkelinje kommer, større produksjonshall og lager og likeså. Og ikke minst utvides dagens basis-produktspekteret, som er standard, dobbeltbølgede takstein, med to nye profiler. De er flate, passer sammen og den ene skal altså ha integrert solcelle.
TYSK TEKNOLOGI
Historien startet for fire år siden, da Morten Meier banket på døra. Under en av sine mange turer til Tyskland hadde han fattet interesse for en solcelletakstein og tok med seg et eksemplar hjem.
– Dette er grønt skifte i praksis. Sammen har vi prøvd og feilet, men nå er det like før vi kommer i gang. Solcelletaksteinene skal altså produseres av Skarpnes. Sun Net AS - hvor Skarpnes eier 57 prosent og jeg resten - har fått enerett av den tyske teknologieieren til å selge produktet i Skandinavia. Vi ser faktisk for oss mer eksport enn hjemmemarkedssalg. I Danmark, for eksempel, kommer det krav om at nye boliger må ha produksjon av fornybar energi, forteller Meier.
Jens Tveite presiserer at selv om solcelleteknologien kommer fra Tyskland, så er teknologien bak selve betongtaksteinen og integreringsmekanismen utviklet av Skarpnes.
– Hvordan tror dere flate takstein vil bli mottatt?
– Det er en ny trend som skaper et annet, mer moderne inntrykk på hustak og som vi ser komme på fagmesser, mener Tveite og Meier i kor.
RENOVERING OG NYBYGG
Tveite ser for seg to markeder for de nye solcelletaksteinene: renovering og nybygg. Men den som tror at Sun Net anbefaler å dekke hele tak med de nye steinene, tar feil. (I faktarammen har Faedrelandsvennen gjengitt et par eksempler fra Sun Nets egen prisliste. )
– Mengden bør tilpasses boligens strømforbruk. Tenk deg at det er 20.000 kilowattimer per år. Da vil jeg anbefale å installere så mange solcelletakstein at det gir 6000 kilowattimer. Da dekker du normalt ditt eget forbruk i perioden mars - oktober, og i tillegg kan selge noe strøm til nettselskapet. I praksis betyr det tak som bare er delvis dekket av solcelletakstein. Vi har egenutviklet programvare som beregner hvor mange stein av hver type, og hvor de best plasseres på taket, beretter Morten Meier.
– Men er det ikke god butikk å selge strøm til nettselskapet?
– Personlig er jeg skeptisk til prisen man vil kunne oppnå på lang sikt, svarer Morten Meier.
SMARTHUS-PARTNER
Bak Meiers skepsis til langsiktig prisnivå på strøm fra taket, ligger en antagelse om at fastpris vil komme.
– Derfor er jeg mer opptatt av forvaltningen av strømavtaler og -forbruk. Det er jeg en oppfatning jeg deler med Gunnar Norheim, gründeren bak Skandiaenergi og det ferske datterselskapet Skandiaenergi Smarthus. Der eier Sun Net 15 prosent, beretter Morten Meier.
Da Faedrelandsvennen omtalte Skandiaenergi Smarthus nylig, sa Gunnar Norheim blant annet om smarthus-begrepet at det «(...) inngår i den generelle digitaliseringen i samfunnet. Overfor kundene tenker Skandiaenergi Smarthus å komme inn fra det stadiet hvor solceller monteres. Det er jo et fysisk produkt og en fysisk jobb. Deretter skal vi tilby kunden strømavtale, pluss at vi kan forvalte kundens egen strømproduksjon - bruke, selge eller lagre? - og generelt sørge for optimal energiatferd (...)».