Arendal for alle
I midten av august er jeg alltid litt stolt over å vaere sørlending.
Sensommerens vakreste eventyr, årets sommerleir for voksne, er nettopp avsluttet. Jeg snakker selvfølgelig om Arendalsuka. I år kunne arrangørene melde om over 1000 arrangementer på en liten uke.
Politikere, journalister, byråkrater, interesseorganisasjoner, frivillige, arendalitter, andre sørlendinger, forskere, fagforeninger, naeringsorganisasjoner og bedrifter var der. Arendalsuka er prateklassens eldorado, litt som en hel uke med Dagsnytt 18, har noen påpekt. Eller som å vaere inni twitter. Men det er også en feiring av demokratiet.
Alle kan komme til Arendal og alle kan arrangere møte. Så godt som alle arrangementer er dessuten åpne og gratis. Mat og drikke får du også. Tersklene for deltakelse og engasjement er nesten flate – så lenge man klarer å finne et sted å sove. Arendalsukas svenske storesøster Almedalsveckan er ifølge ordføreren i Arendal et godt stykke mindre åpen og folkelig.
Men er det plass til alle? På Arendalsuka i år la to forskere frem rapporten «Deltakelse teller, ressurser avgjør». Ketil Raknes og Dag Wollebaek har undersøkt hvem som deltar på Arendalsuka, hvorfor de gjør det og hva ressurser betyr for om de lykkes med sine mål for deltakelsen. De finner at det er de mest ressurssterke organisasjonene som lykkes best med lobbyarbeidet i Arendal. Jo mer penger organisasjonene bruker på denne ene uken og møtene der, desto bedre resultater opplever de at de får. Alle får delta, men de sterkeste lykkes best, skriver forskerne. Det er yrkes- og naeringslivsorganisasjonene og de private bedriftene som har størst suksess, mens de frivillige organisasjonene i minst grad selv opplever at deres deltakelse på Arendalsuka endrer politikken.
Det er kanskje ikke så rart. Mer penger gir større møter, forberedt av flere mennesker med større nettverk, som synes bedre. Funnene betyr jo heller ikke at de som ikke bruker mye ressurser, ikke har utbytte av å delta. Alle kan for eksempel laere noe nytt. Studien er likevel en refleksjon av et problem vi møter i hele samfunnet: Makt og innflytelse følger med ressurser. Til og med i Norge. Og til og med i Arendal. Det er ingen nyhet at makt og penger henger sammen. Saerlig i land vi ikke liker å sammenlikne oss med. Kinesiske parlamentarikere har kanskje ikke like mye makt som andre parlamentarikere – men mer enn de fleste kinesere. Penger har de også. Til sammen var de i 2017 gode for over 500 milliarder dollar, det dobbelte av året før, ifølge New York Times. De kinesiske politikerne har antakelig blitt rike fordi de har makt, og slik er det i mange land.
Like vanlig er det å få makt fordi du er rik. I et land som USA kan for eksempel rike mennesker finansiere veldig dyre valgkamper. En enkeltsak har også mye større sjanse for å bli vedtatt dersom de rikeste i befolkningen støtter den. De amerikanske forskerne Martin Gilens og Benjamin Page har studert 1,779 politiske beslutninger over mer enn tjue år. De fant ut at økonomiske eliter og organiserte grupper som representerer kommersielle interesser har en betydelig selvstendig innflytelse på amerikanske politiske vedtak, mens breddeorganisasjoner og vanlige innbyggere har liten eller ingen innflytelse.
Forskerne viste også at jo flere blant den rikeste tiendelen av befolkningen som støt-
ter et forslag, desto høyere sjanse har det for å bli vedtatt. Det er brutalt. Penger er altså makt. Men dette er USA og der er jo det meste ekstremt, så du er kanskje ikke overrasket.
Innflytelse og makt går heller ikke bare gjennom lobbykontakt med politikere og finansiering av valgkamper. Og sammenhengen mellom penger og innflytelse er ikke unik for USA, viser det seg. Forskerne Epp og Borghetto har blant annet tatt for seg lovforslag fremlagt i lovgivende forsamlinger i ni europeiske land mellom 1914 og 2014. Hva handler den politiske samtalen om, og hvilken sammenheng er det mellom dette og hvor mye av ressursene som tilfaller de rike? Blir politisk debatt mer preget av økonomi og fordeling når forskjellene er store? Nei, viser det seg. Faktisk er det tvert imot. Økende forskjeller i et land ledsages typisk av en politisk agenda preget av spørsmål om lov og orden eller innvandring. Økonomi og fordeling skvises ut av debatten. Og det skjer fordi de rikeste har ressurser til å påvirke den offentlige samtalen, mener forskerne.
Hvordan kan vi sørge for at flere får vaere med på å påvirke hva offentlig debatt skal handle om? Det handler blant annet om en fri og uavhengig presse, om gjennomsiktighet og deltakelse i demokratiske beslutninger. Men også om at vi holder oss med sterke masseorganisasjoner, som for eksempel fagforeninger og frivillighet.
En annen ting som bare er tilgjengelig for dem med penger og makt under Arendalsuka er hotellrom. Der prioriteres nemlig dem som arrangerer dyre møter på de samme hotellene, de som slipper gjennom nåløyet og er med på det offisielle hovedprogrammet og toppolitikere. Heldigvis har mange av oss alltid en seng på Sørlandet.