Skole uten hjemmelekser
På Montessoriskolen i Lillesand har elevene i praksis ingen lekser. Med heldagsskole får de jobben gjort før de går hjem for dagen.
På Montessoriskolen i Lillesand får Eskil Iversen (9) og Nadine Hortemo (11) jobben gjort før de går hjem for dagen. Lange skoledager skal gi elevene tid til å laere det de skal i skoletida.
Vi trenger lekser og involvering av familien for å opprettholde høy kvalitet i skolen.
Jørn Varhaug, dekan ved laererutdanningen ved UIA
– Jeg får gjort det jeg skal på skolen. Det er skikkelig greit å ha lange dager på skolen, sier Eskil Iversen (9).
– Hadde jeg kunne valgt selv, ville jeg valgt å ha lange dager på skolen og ingen lekser. Så kan jeg heller ta med noe hjem dersom det har vaert vanskelig å konsentrere seg på skolen, sier Nadine Hortemo (11).
De to elevene går på Justøy skole, som er en privat montessoriskole. Et viktig trekk med montessoriskolene er at de praktiserer heldagsskole. Det betyr at elevene er på skolen fra klokka 08.40 til 15.10 fire dager i uka, og slutter klokka 14.10 en dag i uka. Prisen for å gå på denne skolen er 1400 kroner i måneden.
De lange dagene gjelder fra første til sjuende trinn. Og det gjør at leksene er gjort før de egentlig er gitt.
– Når elevene ikke får lekser, må man legge til grunn at vi har mange timer i løpet av en dag. Hovedmålet er at man skal gjøre seg ferdig på skolen, sier Ingvild Skibelid, assisterende rektor og kontaktlaerer på Justøya skole.
LANGE ØKTER
Faedrelandsvennen besøker den lille skolen i Lillesand, og barna er midt i formiddagsøkta. På skolen har man ikke friminutt før lunsj klokka 11.40, og har også en sammenhengende økt på ettermiddagen.
Barna jobber ulike steder i klasserommet, noen med bøker, andre med geometriske figurerer. En laerer sitter sammen med tre barn og jobber med oppbygningen av fortellinger.
– Øktene er bygd opp etter barns måte å jobbe på. Barn elsker å konsentrere seg om én ting over tid. Vi gir dem tid til å fordype seg i det de er interessert i, sier Skibelid.
Elevene får derfor frihet til å utforske dagens tema med stor grad av frihet. Her praktiseres free seating, hvor noen tar med seg ting å jobbe med til pulten, andre tar med boka på golvet.
LEKSEFRI
Rektor Helge Eiken sier måten de organiserer undervisningen på gjør at man rekker å jobbe med det man skal på skolen.
– Vi har heldagsskole som gjør at de får tid til å laere det de skal i skoletida, sier Eiken.
Det elevene får av lekser er derfor eventuelt arbeid de ikke har gjort ferdig. De har dessuten noe leselekse i første og andre trinn, og engelske gloser.
Kristine Gustavsen er med i
FAU ved skolen. Hun sier ordningen med leksefri er populaer i familien.
– Det er en stor fordel å ha heldagsskole, og det letter trykket på ettermiddagen, sier Gustavsen.
Hun sier eneste ulempen er at man som foreldre kan miste litt oversikt over hva barna gjør på skolen.
– Man kan miste oversikt over hvilket nivå barna er på i skolen. Men med en såpass liten skole er jeg trygg på at laererne tar kontakt om det er noe, sier Gustavsen.
SVEKKER FAMILIENS ROLLE
Dekan Jørn Varhaug ved laererutdanningene ved Universitetet i Agder sier debatten om lekser stadig går i deres kretser. Han er ikke enig i at lengre skoledager og leksefri er den beste løsningen.
– Det er enormt viktig at hjemmet er en aktør i vårt skolesystem. Det er bekymringsverdig at man tenker at skolen skal overta denne rollen. Vi trenger noen former for lekser og involvering av familien for å opprettholde høy kvalitet i skolen, sier Varhaug.
Han sier at dersom foreldrene engasjerer seg i barnas laering, har leksene større laeringspotensial enn ellers. Varhaug er redd for at familiens rolle blir for svak i en modell med heldagsskole.
– Jeg mener foreldrenes bidrag betyr så mye i undervisningen at det sitter langt inne å mene at den måten montessori gjør det på burde vaert gjort allment, sier Varhaug.