Endelig helt skadefri
Silje Waade (24) har tre skademareritt og en pangdebut i EM bak seg når hun nå skal utfordre Linn Jørum Sulland om høyrebacken i Vipers.
Landslagsspilleren Silje Waade (24) har lagt bak seg skademarerittet, og er klar til å utfordre Linn Jørum Sulland om høyrebacken i Vipers.
– Akkurat nå er jeg kjempeglad for å kunne vaere med på alle treninger, sier Silje Waade.
Faedrelandsvennen blir møtt med et stort smil – det store varemerket hennes – når 24-åringen ankommer Aquarama, bare noen få langpasninger unna bostedet hennes i Tordenskjoldsgate. Etter åtte sesonger i Byåsen følte trønderen for miljøskifte – uten at det var tilfeldig at hun havnet hos trippelmester Vipers.
– Jeg var kommet til et punkt i karrieren der jeg kanskje var litt for trygg. Jeg skal ikke si at Byåsen ikke hadde vaert bra for meg, men jeg tror karrieren min har godt av at jeg nå har kommet til et sted hvor jeg kan utfordre meg selv, å gjøre noe som er litt ukomfortabelt og ubehagelig. Jeg er dessuten 24 år, og har lyst til å oppleve noe annet enn å bli mellom nummer to og fire i serien. Da nytter det ikke å spille på et lag hvor halve laget blir skiftet ut foran hver sesong. Nå har jeg kommet til Vipers for å vinne noe, samtidig som jeg tror det kan gi meg utvikling, sier Waade – med bakgrunn fra en skikkelig idrettsfamilie.
STORSPILTE I EM-DEBUTEN
Men med moren som lengdehopper og faren som skiløper var det få som hadde sett for seg at det var håndballhallen som skulle bli hennes lekegrind. Det skulle imidlertid ikke gå lang tid etter at hun la egne piggsko på hylla, før første forespørsel om å spille på landslaget kom. Siden har hun gått gradene på ulike aldersbestemte landslag inntil landslagssjef Thorir Hergeirsson ringte høsten 2016.
– Det kom veldig brått på da jeg ble tatt ut på landslaget i oktober. Men det gikk veldig bra i oppkjøringskampene selv om jeg aldri hadde sett for meg at jeg skulle få en så stor rolle i EM, sier bakspilleren på 1,82 meter.
Mens de fleste debutanter er med for å laere, tok Waade skikkelig tak fra start av og leverte taklinger det luktet svidd av. Forsvarskjempen storspilte gjennom hele mesterskapet, og var en viktig brikke i laget som til slutt vant Em-gull.
BLE ADVART AV FAGFOLK
Men mindre enn én måned etter karrierens største opptur, ventet en nesten like stor nedtur. Waade hadde allerede to ganger (2011 og 2014) vaert gjennom håndballspilleres verste skademareritt – korsbåndskade – og nå murret det i venstre kne igjen.
– Det viste seg å vaere menisk utenfor kneet som hadde løsnet. Dermed ble det operasjon i februar, og seks nye måneder på sidelinjen. Det er mye rart som går gjennom hodet da. Litt sinne og litt frustrasjon fordi jeg hadde jo erfaring med dette, og visste at det slett ikke bare var å knipse i fingrene for å komme tilbake. I tillegg fikk jeg spørsmål fra fagfolk som lurte på om jeg virkelig hadde lyst til å kjempe meg tilbake – knaerne er tross alt noe jeg skal ha resten av livet, sier Waade.
Hun ga slett ikke opp. Selv om hun var skadefri til sesongstart for ett år siden, var det først på nyåret at det løsnet igjen. Likevel tok Thorir Hergeirsson henne ut på landslaget igjen allerede i oktober i fjor. Etter en ny periode ute i kulden var hun tilbake med flagget på brystet da Norge møtte Frankrike i sommer – nok et bevis på hvilken status hun har i landslaget.
– TAKKNEMLIG
Nå er det Vipers som får nyte godt
av kjempekreftene til Stjørdaljenta, som naturlig nok drømmer om et nytt Em-eventyr i Frankrike i desember.
– Men jeg tror jeg har et ganske avslappet forhold til det. Når man har vaert ute med skade flere ganger, og på nippet til ikke å kunne spille mer i det hele tatt, så tror jeg man utvikler en egen evne til å vaere takknemlig for at man kan spille igjen. Mitt fokus er å utvikle meg som spiller, og så får jeg håpe at det er godt nok til å vaere på landslaget.
I så måte får hun en god pekepinn på styrkene sine i Vipersprofil Linn Jørum Sulland, som også ønsker mest mulig spilletid på høyrebacken.
– Selv om det er en form for konkurranse oss imellom, er sesongen også så lang, og kvalitetene våre så ulike at vi noen ganger trenger hennes styrker og andre ganger mine. Jeg tror vi kommer til å danne et godt team der vi begge kan laere av hverandre, sier Silje Waade.