Hvem er folket?

I kommentarfeltet etter lederartikkelen i Fvn for 24. august om «Uakseptable personangrep» presterer Einar Øgrey Brandsdal flere luftige krumspring.

●●Han åpner med å fastslå at det ikke er bra med hets. Deretter følger han opp med å hevde at ordfører Furre karakteriserer meningsmotstandere som «totalt useriøse, furtete, kommer med trusler og mistenker mennesker uten bevis.» Men han gir seg ikke med det. Fvn beskrives som «helt fravaerende fra folk», og ettersom Furres meninger trykkes er avisen sammen med Ap, KRF og Høyre blitt en «egen allianse mot folket i Kristiansand». Denne alliansen beskrives som et eget lag med «resten, dvs folket, på den andre siden».

Selv er han altså ikke i tvil om at han er på lag med «folket». Det kan i denne sammenheng vaere grunn til å minne om at autoritaere regimer ofte hevder å vaere et redskap for nettopp folket.

Eksempelvis heter landet hvorfra Brandsdal henter mange av varene til bedriften sin Folkerepublikken Kina. Det heter ikke diktaturet Kina, som er mer treffende på et land som i folkets navn henretter tusener hvert år! Mistenkeliggjøring av media er dessverre blitt et mønster i populistiske bevegelsers retorikk. Når eksempelvis den ytterliggående Pegida-bevegelsen i Tyskland under demonstrasjoner roper «Lügenpresse» (løgnpressen) er hensikten å ødelegge de uavhengige mediers troverdighet. Sammen med finurlig konstruerte konspirasjonsteorier skapes grunnlag for demokratiets undergang, som er disse bevegelsers mål.

Isolert sett er Brandsdals synspunkter ikke verd ytterligere oppmerksomhet. Men det er noe i tankemønsteret som uroer meg. Han bidrar til å etablere en forestilling (konspirasjonsteori) om at byens politiske ledelse er uhederlig, og at de i allianse med media opptrer mot folkets vilje. En nyhetsblogg uten offentlig kjent redaksjon, Sørlandsnyhetene, og delvis finansiert av Brandsdal selv, skal servere kritiske nyheter til folket. Disse kritiske nyheter dreier seg stort sett om å undergrave troverdigheten til så vel Fvn som lovlig valgte politiske representanter i vårt lokaldemokrati.

Det er således all grunn til å stille spørsmål ved hva som egentlig er Einar Øgrey Brandsdals agenda. Hvis han er opptatt av demokrati og byens utvikling bør han stille til valg. Partiene er nå inne i nominasjonsprosessen for neste valg, og tiden er således inne for Brandsdal til å melde sin interesse. Deretter må han bli valgt. For det er velgerne som hvert fjerde år gir uttrykk for folkets vilje. Ingen andre!