Furre fortjener ros
Stort sett er det helt greit å bo i Lillesand. Du har Blindleia der du kan tøffe rundt i sjekta, og på andre sida av Kvåsen har du Kristiansand med alle de tilbud en stor kommune kan by på.
Stort sett er naboen også ganske sjenerøs og tilbyr kompaniskap om gigantprosjekter som en liten kommune aldri kan makte å få til på egenhånd. Atp-samarbeidet har blant annet gitt oss kveldsbuss i Høvåg, noen sykkelstier hist og her, samt et oppmalt felt for myke trafikanter på Naudesund-brua.
Denne gangen er det statlige belønningsmidler det skal søkes om. Det dystre bakteppet er en feberhet klode. Storflom og den påfølgende, ekstreme sommeren kan ikke alene brukes som bevis for klimaendringer. Sett i sammenheng med de siste tiårs økning i temperaturen er det likevel ikke lengre noen tvil: Menneskeheten tukler med naturen!
Heldigvis har vi i Norge en tverrpolitisk enighet – med et par eksotiske unntak - om at menneskeskapte klimaendringer kan og må bekjempes.
Ett mål er å stagge veksten i biltrafikken. Og også her har det vaert tverrpolitisk enighet blant ansvarlige folkevalgte – uansett politiske farge. Det er her gulrota til staten kommer inn i bildet. Samferdselsminister Ketil Solvik-olsen (Frp) har fulgt praksis til tidligere statsråder og henvendt seg til landets mest folkerike regioner og krevd en troverdig plan som leder til mindre bilbruk og mindre utslipp av klimagasser.
Klarer Kristiansand, sammen med omkringliggende kommuner, å sannsynliggjøre tiltak som reduserer biltrafikken, vil han til gjengjeld gi tilskudd til blant annet kollektivsatsningen i hundremillionersklassen. Riktignok har den samme Solvik-olsen ikke spesifikt sagt at han ønsker veiprising og økte bompenger, men det ligger jo i korta at for å oppnå målet må politikerne bruke litt pisk - holdningskampanjer var noe en syslet med på åttitallet. Lokalt betyr dette at vi trenger modige politikere som tør å ta ansvar.
Kristiansands ordfører Harald Furre velger å vaere tøff i klypa og si det som det er, selv om økt betaling i bommen for fossilbiler ikke akkurat er noe velgermagnet. Derimot er dette et helt nødvendig tiltak. Haken med hele prosjektet er at mesteparten av pengene skal brukes til veibygging. Dette vil i neste omgang legge til rette for enda mer bilkjøring, men sånn er det – noen bitre piller må en svelge for å få til en hestehandel.
Målet står likevel fast: Null vekst i biltrafikken!
Det eneste sikre vi vet om forandring av menneskelig adferd er at det er lettere å endre våre handlinger enn våre holdninger – og dessuten, folk kan vel få tenke og mene hva de vil så lenge de gjør de rette tingene.
Vi vet med sikkerhet at når det blir dyrere å bruke bil vil en alltids finne andre løsninger som kameratkjøring, buss, sykkel og gange. Homo sapiens er en art som er ekstremt flink til å tilpasse seg en ny virkelighet.
Og det er her enkelte av Lillesands politikeres noe underlige synspunkter kommer inn i bildet.
Einar Holmer-hoven har gjort det til en kampsak å sikre fri ferdsel til et varehus med kolossalutvalg i kulørt nips og duppeditter i plast i den såkalte Sørlandsparken – som for øvrig mangler alle kjennetegn på å vaere en park.
Hva om Høyres gruppeleder hadde droppet å vaere fanebaerer for en svensk møbelgigant og i stedet bekymret seg for de framtidige samferdselstilbudet til kommunens innbyggere? Saken er at Kristiansand kan utmerket godt klare seg uten lille Lillesands deltakelse i søknaden om belønningsmidler. Derimot vil vi i Lillesand måtte betale en høy pris for å stå utenfor det gode selskap den dagen det drysser millionbeløp utover naboene i vest.
Da er det lite sannsynlig at vi får bedre busstilbud, bedre veier og en sykkelsatsning som blir mer enn en kuriositet.
Samarbeid handler om å ta og gi. Og i en global sammenheng: Hvis ikke vi i verdens rikeste land skal gjøre tiltak for å oppnå de hårete klimamål vi var enige om i Paris, hvem skal da gjøre det?
Det lover ikke bra for Lillesands klimasatsning når ledene politikere bruker energi på å hisse seg opp over en enslig bomstasjon på en veistubb som tilfeldigvis befinner seg på feil side av kommunegrensa.
❞ Vi i Lillesand vil måtte betale en høy pris for å stå utenfor det gode selskap den dagen det drysser millionbeløp utover naboene i vest.