Barn trenger et sted hvor masken kan falle

Lars sitter på skolen og ser ned i pulten. Laereren merker at han er ekstra stille i dag. Mammaen til Lars har blitt alvorlig syk og ligger på sykehuset. Hun har fått kreft. Lars tenker på henne. Han er redd.

Iukene og månedene som følger skjer det store endringer i livet til Lars. Aktive dager fylt av lekser, fotball og lek, blir til dager preget av usikkerhet og frustrasjon. Bekymringer for hva som venter. Et voldsomt tankekjør som igjen gir problemer med konsentrasjonen på skolen, og lite søvn om natten. Engstelse. Uro. Konsentrasjonsvansker. Sinne. Glemsomhet. Stress. Tristhet. Dette er helt vanlige reaksjoner barn kan få når noen naer dem blir syk. I tillegg har de ofte foreldre som sliter med de samme reaksjonene.

Hvert år opplever over 3500 barn under 18 år at deres foreldre får kreft. Det betyr ofte store forandringer i et barns liv at mor eller far blir alvorlig syk. Selv om barn leker og er glade innimellom, så skal man ikke tro at alt det triste er glemt. Sykdomsperioden er en tid med mye engstelse og bekymring for barn – enten de er store eller små.

Barn som pårørende til kreft trenger et sted hvor de slipper å vaere helter. Et pusterom fra hverdagen. Treffpunkt er et slikt sted.

Her kan barn møte andre barn som også har en mor, far eller søsken som har kreft eller som er død av kreft. Treffpunkt er et sted å kjenne fellesskap med andre i samme situasjon. Her treffer de andre barn som også har kjent på følelser som skyld, angst og uro, sinne og irritasjon. Som selv kanskje har hodepine eller vondt i magen. Og her treffer barna voksne som har tid til å lytte, leke og dele.

På Treffpunkt er det lov å le og ha det gøy. Barna leker, spiller og deltar på ulike aktiviteter sammen. Erfaring viser at barn ofte deler viktige ting mens de holder på med noe annet, som når leker eller de spiser sammen. Derfor er dette kjente aktiviteter på Treffpunkt.

Samtalen er sentral på alle Treffpunkt, men praten skjer på barnas premisser: Det er greit å snakke mye og høyt, det er greit å snakke lite og lavt. Det er greit å snakke om sykdom, savn og sorg, men også om forventning og håp. Og alt mulig imellom dette. Barn som går på Treffpunkt uttrykker at de har stor glede av å treffe andre barn som faktisk forstår hvordan de har det.

«Selv om klassekamerater og venner vet hvorfor jeg iblant er trist og tankefull, skjønner de ikke baeret av hvordan det er å ha en syk pappa og å vite at han skal dø» ( jente, 12 år).

Lars har deltatt på Treffpunkt flere ganger mens moren har vaert syk. Dagen etter at moren døde av kreftsykdommen, var det igjen tid for Treffpunkt. De andre barna fikk vite at moren til Lars var død. Støtten og forståelsen han fikk, kunne ingen andre gi bedre. En eldre gutt som tidligere hadde mistet sin mor, tok tak i Lars og sa «i dag skal du vaere med meg og jeg skal passe på deg». Han visste hvordan Lars hadde det, og visste at han hadde behov for ekstra god støtte nå.

Lars er i dag frivillig på Treffpunkt. Fordi han vet hvor viktig støtten han fikk på Treffpunkt kan vaere for andre barn som blir pårørende. Han vet at selv om det gjør så inderlig vondt å miste sin mor, er det viktig å kunne vise hvordan man har det på innsiden. Og det er godt å finne trøst og glede i møte med andre som også vet. Derfor ønsker vi at alle skal vite at det finnes et sted hvor man kan kaste masken.

❞