KRF – saga blott eller saga blått?
KRF nasjonalt er i bevegelse bort fra klassiske, kristne kjerneverdier til tross for partiprogrammets målsettinger og mange medlemmers protester. Flere viktige verdisaker har gått tapt. Og man har endt opp med verdslige veivalg.
Et skrekkens eksempel er nylig den berømmelige Geir Bekkevold-saken med vielse av et lesbisk par og partilederens deltakelse i Pride-marsjen et tidligere år. Slike sidesprang er ikke tilfeldig, men en del av det spillet som foregår tilsynelatende i det skjulte om Krfs verdivalg i retning venstrevridning. Men det skal helst ikke fram, for mange av velgerne i KRF vil slett ikke ha den slags. Står vi foran et historisk sidesprang og skifte av prioriteringer i retning anti-kristelige verdier slik man ser spesielt i synet på ekteskap, kjernefamilien og mor-far-barn? Er det for å «mørne» motstanderne at KRF sentralt haler det ut og ennå ikke vil velge side?
Visstnok i høst skal man ut av skapet, dog det vil vaere i tråd med intern utvikling sentralt at man høyst sannsynlig lander på den liberale og venstrevridde linje. For de verdikonservative gis lite rom og innflytelse i sentralledelsen. Dette ser vi nå som en voksende reaksjon, med bl.a. flere titalls utmeldelser nylig, og det blant flere med høye verv. areide prøver stadig vekk å skygge unna klassiske, kristne verdispørsmål slik som under partilederdebatten 14/8 i NRK fra Arendalsuka
Hog andre innslag også. I stedet gikk Hareide raskt over til å snakke om at KRF vil ha et varmere samfunn. Er Bekkevoldsaken et eksempel på et såkalt «varmere samfunn»»?
I så fall er det et valg av antikristelige verdier. Å vaere tydelig er viktig for å bevare velgernes tillit. Hareides underforliggende kristendomssyn - er det forenlig med mange av velgernes? Nei og atter nei. Blir det ikke da bare et solospill med sentralledelsens kort?
71 prosent av Krfs velgere vil ha Erna som statsminister. Men Hareide tar ikke dette nok på alvor på tross av mange innspill om dette. Kjører videre på sitt opposisjonsparti-spill. Har det gitt noen seire? I noen enkeltsaker på Stortinget ja, men får man større oppslutning i folket? Lite tyder på det. KRF har hatt et fall på rundt 70 prosent, fra 13,7 prosent til 4,2 prosent i perioden 1997-2017 ved Stortingsvalgene. Man har prøvd å gjøre partiet mindre kristelig og mer folkelig i senere år, bl.a. ved å fjerne bekjennelsesparagrafen i 2013. Dette har gitt forunderlige utslag som eksempelvis at leder i KRFU Hedmark har stått fram som bekjennende ateist, og kan ikke forklare seg godt om dette. Ser vi konturene av et humanistisk parti? rimo juli kunne man lese i Vårt Land at en utsending fra KRF ble møtt med klappsalver og kake på en storsamling i Lo/fagbevegelsen. Hvorfor? Krfs venstrevridde linje, må vite. Hareide, derimot, avviste i avisen at dette var en bevisst dreining mot venstresida, bare ubevisst. Er det mulig å bli trodd på sånt? Er partiet ikke bevisst hva de holder på med? Nok en gang et forsøk på å lure seg unna virkeligheten. Å drive med dobbeltspill er farlig og kan bli skjebnesvangert. Det er vel neppe tvil om hva KRF kommer til å lande på i høst? Gjerningene taler mer enn ord.
Å leke gjemsel og å vente ett år eller mer med å komme seg ut i av hiet i håp om å ha dempet
Pmotstanden, vil neppe baere god frukt. Det trengs noen som har en stødig og fast kurs. orge trenger et helhetlig, kristelig parti som våger å stå for viktige, kristne verdier i all slags vaer. Hvis vi ikke vil vaere kampvillige og kampdyktige og utholdende, vil vi neppe vinne noen seire. Å gå inn i regjeringen fremstår derfor som den gode vei. Flertallet i KRF mener også dette, men ikke ledelsen som er på sidelinjen overfor velgerne. Valgundersøkelsene etter siste Stortingsvalg viste bl.a. at avstanden mellom KRF og Frp var under halvparten så stor som mellom KRF og Ap. Stikk den! Selv om man ikke skal ta sorgene på forskudd og det er tre år til neste stortingsvalg, kan Krfs veivalg nå i høst få stor betydning for spørsmålet om Stortingsrepresentasjon framover: saga blott eller saga blått.
N