Om NS i Finsland

Den ellers utmerkede forfatter Gaute Heivoll har skrevet bok om NS i hjembygda under krigen, og den fortielsen som skjedde etterpå.

●●Jeg har ikke lest boka, bare omtalen, men jeg har lest og sett intervjuer med Heivoll. Heivoll er opptatt av at folk i bygda i dag ikke kjenner til forhistorien om de mange Ns-medlemmene.

Jeg oppfatter at Heivoll bommer litt når han framhever fortielsen. Dette har sammenheng med den forsoningen som skjedde etter krigen. Finsland var ei lita bygd preget av stort samhold. Bygda var delt politisk, men ikke sosialt. De fleste hadde naboer eller familiemedlemmer som var vervet til NS etter påvirkning fra ledende menn i bygda, bl.a. pga. at en fikk visse fordeler av medlemskapet. Den politiske overbevisningen var ikke alltid like sterk.

Jeg går ut fra at Heivoll kjen- ner til boka «Den lille bygda i den store krigen» utgitt av Kai Erland ved Stiftelsen Arkivet, der bl.a. Syvert Maesel (mangeårig ordfører i Finsland både før, under og etter krigen, men som også satt i tysk fangenskap) blir intervjuet. Han var ikke villig til å snakke om krigen senere, da det skulle «forties og forsones». Folk skulle leve sammen også etter krigen.

Denne holdningen ga grunnlag for å gjenskape det sterke samholdet i bygda. Jeg forstår at dagens innbyggere, der de fleste nå er født etter krigen, kan ha behov for å laere mer hvorfor så mange ble Ns-medlemmer. Gaute Heivolls bok gir kanskje ikke den hele forklaringen på hvorfor bygda kunne gå videre, nesten som ingenting hadde hendt.

For å sitere Syvert Maesel ang. hvorfor så mange ble medlemmer: «De mente det. De trodde det. De gjorde det. Men de tok feil.»

Jeg anbefaler de som er interessert i krigen i Finsland å lese Kai Erlands bok. KNUT RØYSLAND (tidl. finslending)