Frykt og avsky i Det hvite hus
Mens vi venter på de uunngåelige filmene om president Donald Trump, kan ingenting passe bedre enn å se dem som allerede er laget om Richard Nixon.
Kaos, korrupsjon, konspirasjoner, intriger, løgner og et helt kobbel usannsynlige personligheter: Donald Trumps tid i Det hvite hus har for lengst avstedkommet mengder av godt stoff til fremtidige filmmanus.
●●Men siden Trumps periode antakelig må vaere over før en eller annen heldig skuespiller får ikle seg den uringule parykken, har vi plenty med tid til å fordype oss i filmene om den av hans forgjengere han oftest blir sammenlignet med: Richard Milhous Nixon.
●●Og her det mye å hente. Nixon var ikke bare en fascinerende personlighet, men han er også den hittil eneste amerikanske presidenten som har måttet trekke seg fra embedet.
●●Hans fall begynte med publiseringen av de såkalte The Pentagon Papers i 1971.
●●I «The Post» (2017) forteller Steven Spielberg, med god hjelp av Meryl Streep og Tom Hanks, historien om hvordan The Washington Post kom til å trykke den topphemmelige rapporten som viste hvordan Nixon og forgjengerne hans systematisk hadde løyet om Vietnam-krigen.
●●Og «The Post» slutter der klassikeren «Alle presidentens menn» (1976) begynner.
●●Bob Woodward (Robert Redford) og Carl Bernstein (Dustin Hoffman) var journalistene som begynte å undersøke et tilsynelatende ubetydelig innbrudd, bare for – etter utallige telefoner, tilfeldigheter og stadig mer paranoide møter i mørke garasjer – å ende opp med den største saken i moderne politisk historie: Watergate-skandalen.
●●Nixons navn blir knapt nevnt i «The Post» og «Alle presidentens menn», men det var han som trakk i trådene, og det var han som til slutt måtte betale prisen.
●●Hvem denne mannen faktisk var, gjorde Oliver Stone et solid forsøk på å finne ut av i sin episke biografi «Nixon» (1995). Her blir presidenten, spilt med forknytt intensitet av Anthony Hopkins, en skikkelse som kunne ha vaert løftet rett ut av en Shakespeare-tragedie.
●●Bildet av Nixon som en på mange måter briljant mann med noen fundamentale karakterbrister, utfylles ytterligere av Ron Howards eminente «Frost/nixon» (2008).
●●PS! Hvis du først og fremst skulle vaere interessert i de mer farseaktige – for ikke å si Trump-aktige – sidene ved Nixon og presidentskapet, er «Elvis & Nixon» (2016) filmen å se.