Ja til lekser
Pappa, pappa, kan jeg gjøre leksene nå? Vaeaeaer så snill! Den nybakte skolegutten på seks år står og drar i meg. Han er nettopp ferdig med sin første hele uke som skoleelev og motivasjonen for å gjøre lekser er på topp.
Iløpet av sommeren har han, som de fleste andre kommende førsteklassinger, vaert og handlet seg både skolesekk og pennal med nyspissete blyanter i. Nå er tiden kommet til at det skal brukes.
Heldigvis har han fått med seg hjem en ukeplan med to små lekser i både matematikk og norsk. Gleden lyser i øynene hans når han kan sette seg ned sammen med storesøster i 4.klasse og ta fatt på oppgavene.
Like sikkert som at kveldene i august blir kortere og kortere, kommer debatten om lekser er bra eller ikke ved starten på et hvert nytt skoleår. Meningene er delte. Både blant laerere, rektorer, foreldre, politikere og elevene selv.
Tilhengerne av lekser viser til at forskning på skoleklasser som ble gitt mye lekser, viste tydelig at klassen samlet sett presterte bedre. Motstanderne peker på andre undersøkelser som viser at elever fra lavere sosiale kår som får lekser, gjør det faktisk dårligere enn elever fra tilsvarende bakgrunn som ikke får lekser.
Logikken er at dersom du sliter fra før av og blir pålagt mye lekser, samtidig som du ikke får hjelp, så kan du miste motivasjonen og gi opp. Det er verdt å merke seg. F or egen del er jeg svaert glad for at mine barn går på en skole hvor de har ukentlige lekser. Hvordan skulle jeg ellers klart å følge opp barnas utvikling og laering, dersom jeg ikke hadde leksene å støtte meg på? Gjennom å sjekke elevenes leksearbeid på skolen klarer også skolene å fange opp hvordan det viktige skole-hjem samarbeidet fungerer. Kommer en elev gjentatte ganger på skolen uten å ha gjort leksene, så blir det raskt fanget opp av laererne og ekstra tiltak kan settes inn. Sånn sett bidrar leksene til at både hjemmet og skolene er bedre rustet til å hjelpe elevene i deres laering og utvikling.
Det er ikke et godt argument mot lekser at ikke alle kommer fra hjem med ressurser til å hjelpe til med leksearbeidet, men det er en problemstilling som må lyttes til. Det skal ikke vaere slik at de sosiale forskjellene forsterker seg ved at flinke elever fra resurssterke hjem laerer mer gjennom leksene, mens svakere elever fra mindre resurssterke hjem faller ytterligere bakpå. Da har vi et problem.
Jeg mener derfor at ordningen med leksehjelp må forbedres og forsterkes. I dag er kommunene pålagt å tilby åtte timer leksehjelp i uka, men som vi kan lese om i Faedrelandsvennen 27. august, er dette noe som fungerer dårlig i Kristiansandsskolen. Enkelte skoler kaller det for leksetid i stedet for leksehjelp, fordi man ikke har nok ressurser til å faktisk gi hjelp. Her har skoleledelse og skoleeierne et saerskilt ansvar. For at leksehjelpordningen skal fungere er man helt avhengige av at man klarer å fange opp de elevene som virkelig trenger det, og at man har kompetent personell som kan gi et forsvarlig godt opplegg. Hva med å trekke på laererstudenter ved UIA eller pensjonerte laerere som vil jobbe frivillig? Målet må vaere å få til en ordning som gjør at alle elever kan få god hjelp med leksene sine, uavhengig av hvilket hjem de kommer fra.
Nå finnes det noen argumenter mot lekser i skolen som er verdt å høre på. Men vi hører ofte i leksedebatten innvendinger som går på at elevene ikke har lyst, det tar for mye tid, hverdagen spises opp av andre fritidsaktiviteter, la barna vaere barn osv. – Dette er ikke av den typen argumenter. J a, så klart er det en hektisk hverdag med jobb, skole, middag og fritidsaktiviteter, men jeg mener likevel at lekser er noe som må prioriteres høyt. Foruten den konkrete laeringen som lekser gir i fag som matematikk, lesing, skriving og engelsk, så forbereder de også elevene på hvordan det vil bli fremover i livet. Når ansvaret for egen laering virkelig setter inn. Når elevene etterhvert må lese til prøver og studere på egenhånd, og ikke minst senere i arbeidslivet hvor det stilles skyhøye krav til å holde seg faglig oppdatert og at man legger ned en egeninnsats for å ta ansvar for egen laering. Alt dette er lekser fra tidlig barndom med å legge et godt grunnlag for.
Ingen er vel mer motivert for å laere seg nye ting og jobbe hjemme med skoleoppgaver enn nybakte førsteklassinger. Utfordringen blir å bevare denne motivasjonen gjennom hele skoleåret og utover i grunnskolen. Det er ingen enkel oppgave, men helt avgjørende viktig at vi lykkes med.
❞ Foruten den konkrete laeringen som lekser gir i fag som matematikk, lesing, skriving og engelsk, så forbereder de også elevene på hvordan det vil bli.