Kommunefylket

Åshild Bruun-gundersen fra Fremskrittspartiet hadde 23. august et innlegg i avisen om «den nye, politiske eliten», der hun kommenterer godtgjørelsene til fylkespolitikerne i den nye Agder fylkeskommune.

●●Jeg skriver denne kommentaren fordi hun også kommer med mer skremmende forslag når hun går inn for å legge ned fylkeskommunene. Dette følges opp dagen etter av Høyres Arve Stokkelien, som henger påstanden som en hale på et ellers saklig innlegg i avisen.

De har sannsynligvis ikke tenkt over konsekvensene av å fjerne fylkeskommunen. Hvis en kommune kan ta på seg de samme oppgavene innen utdanning og offentlig tannhelse som fylkeskommunene har i dag, kreves det kommuner med opp mot 100 000 innbyggere. I praksis vil de bli på størrelse med noen av dagens fylker. Vi vil altså få kommunefylker istedenfor fylkeskommuner!

Det vi vil miste, er folks direkte innflytelse over utviklingen i sitt naermiljø. Vi vil få et demokratisk underskudd fordi det ikke vil vaere noen formelle organer som på samme måte som dagens kommuner kan ta opp de lokale interessene. Det vil bli for lang avstand til dem som tar avgjørelsene.

Hva hjelper det å få et effektivt kommunefylke, hvis en samtidig mister kontakten med innbyggerne? Og det vil en prosess som vil vaere enda mer brutal enn de unødvendige kommunesammenslåingene vi har sett på Agder.