Statskupp mot statsform i Sandberg-saken?
Det alvorlige med Per Sandbergs uriktige avgang, er at hele statssystemet i Norge og grunnloven er satt til side.
●●En statsråd, og slett ikke politiet eller statsministerens kontor, skal som politiker avgjøre og vurdere alle detaljer om egen sikkerhet og departementets sikkerhet. Det er det som er hele meningen med at Norge har et folkestyre, dvs. et folkevalgt styre, ekstremt overlagt byråkratiet inklusive politiet. Norge har ikke et statsministerstyre eller endog president, statsministeren er bare en tjener for suverene statsråder på hvert sitt fagfelt og har bare en stemme i kollegiet når politiske saker behandles i regjeringen.
I Sandberg-saken er det skapt et inntrykk av at Sandberg begikk et slags overlagt svik mot lover om rikets sikkerhet som ikke eksisterer. Det er bare anbefalinger til suveren statsråd om mobiltelefon og forhåndsvarsling av all verdens reiser. Norge er ikke en politistat eller diktatur.
Jens Stoltenberg ble av ledere i norsk opinion avkrevd å gå av fordi han ikke instruerte politiet før og under politiskandalen som lot Breivik gjøre som han ville. Derfor tapte han også valget etterpå. Politiet er ikke ansvarlig for seg selv, politikerne har plikt til å styre politiet. Både Jens Stoltenberg og Jonas Gahr Støre (som utenriksminister) brøt PSTS anbefalinger suverent endog ved reiser til PSTS toppliste på tre av høyrisikoland.
Først med Per Sandberg ble denne praksis interessant for pressen, på grunn av en nesten tredveårig norsk statsborger som tilfeldigvis ble født i Iran og som på fremragende måte har integrert seg som norsk statsborger i veldig mange år. Iran er høyprioritert norsk handelsland, og EU ser faktisk på Iran som saerdeles viktig og prikkfritt høflig samarbeidsland i EUS berømte Iran-avtale, som Norge har tilsluttet seg.
Statsministeren har offisielt erklaert at PST 8. juni offisielt ga henne beskjed om at (sitat) «fremmede makter har flyttet inn hos Per Sandberg». Den norske kvinnen har aldri vaert av den minste interesse for PST før hun noen minutter og timer snakket med (og forlot) Per Sandberg og de så ut som de hadde varme følelser. Et klarere bevis på rasisme kan jeg ikke finne. Selv om statsministeren og PST flere ganger nå senere har understreket at ingen verdens sikkerhetsgradert eller bare gradert informasjon overhodet eksisterte på Sandbergs telefon, da telefon og data overhodet ikke er brukt til slikt i det hele tatt, har Faedrelandsvennen forlangt Sandbergs avgang.
Jeg vil bare protestere mot Faedrelandsvennens syn, og dypt beklage Per Sandbergs avgang, som han frivillig valgte etter presset fra pressen og hans egen avis som sørlending.