– Allsidighet er positivt

Martin Erikstad leverer i høst doktorgrad ved Universitetet i Agder på spillerutvikling i fotball. Han mener fotballen med fordel kan bli smidigere slik at barna får mulighet til å delta i flere idretter.

– Forskningen viser mye positivt ved allsidighet, og kan gi barna et bredere grunnlag til å finne ut hvilken idrett de liker best. I lys av det er det en utfordring at barnefotballen er så dominerende at det oppleves at man må bli med der for å vaere en del av gjengen. Det er ikke noe negativt i å spille fotball, tvert imot, men fotballen bør bli flinkere til å legge til rette for at barna som ønsker det kan delta i flere idretter. Da kan de senere ta et mer bevisst valg på hvilken idrett de vil satse på, og det kan også gjøre dem til bedre utøvere, sier Erikstad.

Han forteller at mye forskning tyder på at allsidighet er å foretrekke framfor tidlig spesialisering.

– Mange har en opplevelse av at man må trene så mye som mulig fra ung alder, og at det da er bortkastet å bruke tid på lek og andre idretter. Men vi er ikke roboter som bare kan trene og trene. Da er risikoen stor for å gå lei. Å la barna ha det gøy og utforske flere idretter vil ikke vaere skadelig for å produsere talenter, snarere tvert imot. Samtidig vil også sjansen øke for at de 99 prosentene som aldri blir toppidrettsutøvere trives med idretten, sier Erikstad.

– Når bør man begynne å tenke mer topping?

– Det er fullt mulig å ha fokus på begge deler, og det er nok en glidende overgang. Men er du trener for et 14- eller 15-årslag og konsekvent velger den samme 11-eren så gjør det ikke bare noe med innsatsen til resten som aldri blir valgt, men det skaper også et dårligere utviklingsmiljø ved at de som virkelig vil nå toppen får mindre motiverte lagkamerater, sier Erikstad.