For mange barn spiller fotball.
Fra sitt ståsted som både fotball- og orienteringstrener opplever Holger Hott at det er Idrettsforbundet – og ikke Fotballforbundet – som burde ha slagordet «flest mulig, lengst mulig, best mulig».
Holger Hott mener at en konsekvens av fotballens dominerende posisjon er at idretts-norge blir fattigere.
– Jeg tror det er for mange barn som spiller fotball. Det har blitt en idrett man gjør uten å tenke seg om, og plutselig har man ikke dager igjen til å gjøre andre aktiviteter. Man går på skole og så på fotball, sier Holger Hott.
Han er både trener for Gimletroll-laget til sønnen sin og for barn i Kristiansand Orienteringsklubb (KOK), og ser dermed på naert hold hvilke konsekvenser det har for mindre idretter at fotballen har en så dominerende posisjon.
Tirsdag kveld på Kick arrangerer Faedrelandsvennen en debatt der temaet er barnefotball. «Er norsk barnefotball for demokratisk, eller toppes lagene for tidlig? Og hvorfor skal alle spille fotball? Har alle barna som spiller egentlig lyst?», er blant temaene som Roger Gjelsvik fra Olympiatoppen, Viggo Strømme fra NTG og Egil Mølland fra Gimletroll skal diskutere.
– SLÅR SEG På BRYSTET
Som oppspark til debatten uttalte Roger Gjelsvik blant annet at «det finnes altfor mange dårlige fotballspillere som hadde opplevd langt større glede og mestring og fått et bedre liv dersom de hadde drevet med en annen idrett», og utfordret foreldre til å hjelpe barna med å finne idretter som passer dem.
Holger Hott ønsker ikke at det skal fremstå som at han har en løsning. Men han hadde helst sett at Norges Idrettsforbund (NIF) hadde adoptert slagordet til Norges Fotballforbund (NFF) – «flest mulig, lengst mulig, best mulig» – og at idretten som en folkebevegelse satte seg et felles mål om at flest mulig skal vaere aktive lengst mulig.
– Fotballen slår seg veldig på brystet for at de har så mange aktive barn. Men det aller viktigste er hvor mange aktive idretten som helhet har igjen på lang sikt etter at toppingen i fotball har startet i 13-årsalderen, sier tobarnsfaren.
Tall fra NIF viser at frafallet i «andre idretter» er større enn i fotballen for 13–19-åringer, men at når man kommer opp i alderen 20–25 år har frafallet i fotballen blitt totalt sett større mot «andre idretter» sammenlignet med 6–12-årsalderen.
– En konsekvens av fotballens dominerende posisjon er at idretts-norge blir fattigere. I orientering har vi opplevd jevn nedgang over tid. Mer alvorlig er det at sjansen minker for at hvert individ finner «sin» idrett, opplever større mestring og holder på med idrett lenge, sier 44-åringen.
– FOTBALLEN Må BIDRA
– Hva er det som skal til?
– Det er et dilemma at mange trenere ønsker å gi barna mulighet til å bli veldig gode, og derfor legger opp til mange ukentlige treninger året rundt. Mulig vi må ta et skritt tilbake, og si at
idretten i barneårene enten er sesongbaserte eller begrense antall treningsdager. Og kanskje vi må få trenerne til å innse verdien av allsidighet, og se på andre idretter som verdifulle basisøvelser. Jeg mener idrettsbevegelsen må bli bedre til å samarbeide på tvers av idretter. Da er vi helt avhengig av at fotballen bidrar. Der føler jeg de har en del å gå på, sier Hott.
Han har selv bakgrunn fra fotball, håndball, langrenn, terrengløp og badminton – foruten orientering, hvor han har Vm-gull både individuelt og i stafett.
– Jeg tror ikke det er saerlig tvil om at jeg ble en bedre o-løper av en allsidig bakgrunn. Hadde jeg spesialisert meg tidlig spørs det hvor lenge kroppen hadde holdt ut, sier Hott.