Om ungdom og sosiale medier
Kamilla Sharma, spaltist
Sett i lys av den digitale revolusjonen som pågår, og vårt stadig økende behov for online kommunikasjon, tør jeg påstå at teorien blir utfordret. Den verbale kommunikasjonen som vi tidligere tok som en selvfølge har blitt mer og mer digital, og det gjør noe med oss.
Jeg hadde en interessant samtale med en ungdom i sommer. Den handlet om bruk av telefon og et spørsmål om hvorfor ungdom ikke ringer til hverandre? Svaret jeg fikk var at ungdom ringer til hverandre kun i nødstilfeller! Med andre ord skal det vaere kritisk før en ungdom ringer en annen. Kommunikasjonen foregår via Snapchat, og jeg tror han representerer de fleste ungdommer.
Den dominante aktøren er uten tvil Zuckerberg-imperiet, som sitter med kontrollen over Facebook, Messenger, Whatsapp, Instagram og Snapchat. I sum utgjør disse plattformene tilnaermet all vår digitale kommunikasjon.
Det er hevet over enhver tvil at sosiale medier har tatt verden med storm. Og det er vel nettopp det det har blitt; en medie-storm! Oppmerksomheten knyttet til sikkerhet og personvern har skapt mye støy for konsernsjefen den siste tiden.
Til tross for innføring av GDPR, med vilkår som vi må godkjenne før vi godtar videre tilgang, er det påfallende få som faktisk leser innholdet. Konsekvensen er naturlig nok at vi ikke helt vet hva vi takker ja til. Når det er sagt; vilkårene man blir presentert er ikke akkurat leservennlige, og motivasjonen for å forstå dem er derfor ikke saerlig stor.
Facebook har 2,2 milliarder (!) aktive brukere i måneden. I følge Ipsos har nesten 3,5 millioner nordmenn over 18 år Facebook-profil, og så mange som 83 prosent benytter Facebook daglig.
Brukergruppene på de ulike plattformene opptrer enten privat eller i jobbsammenheng.
Som markedsføringskanal fungerer sosiale medier på en utmerket måte, og den virale spredningsprosessen kan best sammenliknes med uttrykket «ild i tørt gress».
For gründere og oppstartbedrifter er dette en effektiv og kostnadsbesparende kanal for markedsføring og merkevarebygging. Så lenge mottakerne anser budskapet som relevant kan det inspirere til positiv omtale og videreformidling.
Samfunnet har blitt transparent, på godt og vondt, og opplaeringen innen sosiale medier er påfallende liten sett i forhold til antall brukere.
Det handler om å bygge identitet og vi benytter sosiale medier til å skape vår identitet. For Facebook er ikke brukeren en kunde; brukeren er produktet. Det er derfor flere og flere som ønsker å snu kundeforholdet til å bli tilsvarende avtalen vi har med Netflix, Spotify eller telefonoperatøren. Først da kan det oppstå et mer eller mindre balansert forhold mellom tilbyder og bruker. Plattformene for «selvets teater» vil nok uansett bestå, uavhengig av betalingsløsning eller ikke.
Snapchat har 255.000 000 aktive brukere. I følge Ipsos har 2,6 millioner nordmenn en profil på den populaere mobilapplikasjonen.
Selvrealiseringen og behovet for å bli sett er sannsynligvis den største drivkraften vi har. En «god grunn» og et samspill mellom rasjonelle og emosjonelle motiver bør likevel ligge til grunn når vi publiserer på sosiale medier.
Spørsmålet om hvor vi skal plassere behovet for bruk av sosiale medier i pyramiden bygger på mer enn én drivkraft, og jeg tror vi kan adressere behovet til å omfatte nesten alle nivåene i den berømte pyramiden. Når vi samtidig vet at sosiale medier fører til splittelse og utenforskap er det kanskje på tide å laere mer om drivkreftene som får oss til å tilbringe så mye tid foran skjermen.
Personlig tror jeg på å legge til rette for kommende generasjoner, først og fremst ved å vise måtehold og en sunn tilnaerming til sosiale medier. Det kan gi grobunn for selvrealisering innenfor rammer som ligger utenfor den digitale verden, og som dermed øker sjansen for at vi også i fremtiden kan glede oss over en god samtale – face to face.