De første

APG.7,54-8,3

Stefanus levde på Jesu tid. Han provoserte styresmaktene kraftig da han anklaget dem for å ha drept Messias, han som Gud hadde sendt til redning for dem, og som de hadde ventet på i generasjoner. De hadde skriftene og profetene, men overså dem arrogant. De gikk mest etter sitt eget hode, og brukte sin makt over folket. Og de skjønte ingen ting. Stefanus engasjement var høylytt og revolusjonaert. Så han ble jaget utenfor byen og steinet til døde. Samme dag brøt det ut en kraftig forfølgelse av de kristne, og menigheten i Jerusalem ble spredt for alle vinder.

Stefanus var den første martyr. I samme historie møter vi også en annen person for første gang – jøden Saulus. Han var en av de ansvarlige for Stefanus død. Han gjorde også en heroisk innsats for å prøve å bli kvitt de kristne. Men han hørte hva Stefanus sa i sitt forsvar, og så hvor trygt han møtte døden. Det må ha gjort et dypt inntrykk. Av denne grunn var han forberedt den dagen han selv møtte Jesus, i et syn på veien til Damaskus. Der ble han kalt til å følge ham istedenfor å forfølge ham.

I slutten av apostlenes gjerninger kan vi lese om hvilken betydning Saulus – som ble til Paulus – fikk som den første misjonaer i den første kristne kirke. I dag har han den største betydning for hele den verdensvide kirken via sine mange brev, skrevet til og aktuelle for menigheter til alle tider.