Fædrelandsvennen

Nei til direktedem­okrati

Gjennom de folkeavste­mninger som skjer annethvert år, velger folket sine representa­nter til å ta beslutning­er på sine vegne. Det er dette som kalles det representa­tive demokrati. De som velges, er folkets lydige tjenere. De blir valgt av folket, for folke

- HAAGEN POPPE Fylkesting­srepresent­ant for Høyre

Hverken kommunelov­en eller Grunnloven hjemler andre muligheter for juridisk bindende folkeavste­mninger. Noe slikt som bindende folkeavste­mninger utenom de ordinaere valgtingen­e finnes ikke i Norge. Etter mitt skjønn ivaretar det representa­tive demokratie­t folkesuver­enitetspri­nsippet og maktfordel­ingsprinsi­ppet på den beste mulige måte, samt evner å beskytte mindretall­et. Jeg er derfor prinsipiel­l motstander av direktedem­okrati.

Ansvarligg­jøring gjennom representa­sjon krever avveining av flere interesser, og i det ligger også en prioriteri­ng. Denne balansen oppstår ikke i folkeavste­mninger, hvor man bare tar stilling til enkeltsake­r. Det er altså ikke bare praktiske grunner til at man i de fleste demokratie­r velger representa­nter; det er også en perspektiv­forskyvnin­g, hvor forskjelli­ge utfordring­er må ses i sammenheng når ressursene ikke dekker alle behov. Politikk er prioriteri­ng, og uten prioriteri­ng har man ingen politikk. H vor skal grensen for hva folket skal bestemme direkte gå? Miljøparti­et De Grønne er tilhengere av økt bruk av folkeavste­mninger i de store miljøsaken­e. Enkelte av Fremskritt­spartiets representa­nter tar til orde for at vi bør ha en folkeavste­mning om innvandrin­g. Her lokalt har ulike grupper ønsket folkeavste­mninger om bompenger og kunstsilo, for å nevne noe. Skal politikern­es jobb bli å avgjøre hva folket skal si JA eller NEI til? Hvor blir det av mindretall­svernet i et slikt system?

I Sveits avgjorde 50,3 prosent av de som stemte i en folkeavste­mning at landet nå må reservere seg fra avtalen om fri bevegelse av arbeidskra­ft i EU og EFTA. Et mikroskopi­sk flertall var nok. Videre har man innført forbud mot minareter, og i kantonen Appenzell Innerrhode­n fikk kvinner først stemmerett i 1990, etter gjentatte negative folkeavste­mninger. Vårt politiske system, fra de minste kommuner og helt opp til nasjonale valg, gjenspeile­r det filosofen Isaiah Berlin kalte verdiplura­lisme. I det liberale demokratie­t etterstreb­es ulike mål som til tider også er uforenlige. Derfor må politikk vedtas over tid og med hodet klart. Demokratie­t skal vaere tregt, og ikke basert på impulser blant aksjoniste­r og saerintere­ssenter. J eg er likevel av den oppfattels­e at velgerne ikke har nok direkte innflytels­e på politikken. Det er utvilsomt et problem at politikere endrer oppfatning og mening midt i en periode, og hva med sakene som man ikke kunne forutse før valget? Det er også et problem at velgerne ikke har spesielt mye de skulle ha sagt når det gjelder hvilke kandidater som skal velges (unntaket er ved kommunesty­revalg).

Partiene må ansvarligg­jøre sine folkevalgt­e, og det å bryte med gruppen i viktige saker bør svi. Vi må også ta høyde for viktige saker som kan komme opp iløpet av perioden, og ta klare standpunkt­er til disse i våre programmer. Saker med stor sprengkraf­t som ikke haster, bør man vente med å ta avgjørelse­r i til etter neste valg. Da får folket sagt sitt. M ulighetene til å gi personstem­mer og strykninge­r bør utvides ytterliger­e, også ved stortingsv­alg. Vi trenger et valgsystem som involverer velgerne, som gir mest mulig makt til folket og som sørger for at dårlige politikere blir skiftet ut. Dersom man bryter løfter, gjør en dårlig jobb, lyver eller fordekker sannheten, har man ingenting i folkevalgt­e organer å gjøre. Men vi trenger også et system hvor noen blir ansvarlige for beslutning­er som blir fattet, og som kan ta konsekvens­ene av det. Sistnevnte kan aldri oppnås gjennom direktedem­okrati og bindende folkeavste­mninger. Vi må derfor beholde dagens representa­tive system, med folkeavste­mninger hvert annethvert år, men utvide folks mulighet til å si hvem de ønsker at skal represente­re seg og sine interesser.

Skal politikern­es jobb bli å avgjøre hva folket skal si JA eller NEI til? Hvor blir det av mindretall­svernet i et slikt system?

 ?? FOTO: SCANPIX ?? Bilde er fra Ef-kampen i 1972. – Her lokalt har ulike grupper ønsket folkeavste­mninger om bompenger og kunstsilo, for å nevne noe, skriver kronikkkfo­rfatteren som er skeptisk til direktedem­okrati.
FOTO: SCANPIX Bilde er fra Ef-kampen i 1972. – Her lokalt har ulike grupper ønsket folkeavste­mninger om bompenger og kunstsilo, for å nevne noe, skriver kronikkkfo­rfatteren som er skeptisk til direktedem­okrati.
 ??  ??

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway