Frekkasen Solan Gundersen
21. september er det premiere på «Månelyst i Flåklypa», og jeg håper Solan Gundersen er mer lik sitt opprinnelige selv.
Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har sett «Flåklypa Grand Prix» både med og uten unger. Ivo Caprino og Kjell Aukrusts karakterunivers beskrives blant annet slik:
●●«Fritt for vaer og vind, akkurat der morgensola renner opp over Storjuvet, bor sykkelreparatør Reodor Felgen og hans to assistenter. Assistentene er Solan Gundersen, en morgenfugl og født optimist, og Ludvig, b-menneske og født pessimist.»
●●I originalfilmen er Solan sjarmerende, hjelpsom og snarrådig, og han passer alltid på sin gode venn Ludvig. I den første av de nye filmene, «Jul i Flåklypa», som Remo Caprino ikke visste om engang, var alle de kjente figurene fortsatt med, men noe føltes likevel annerledes. Cornelia Boysen (Maipo Film) uttalte blant annet dette til Dagbladet:
●●«Vår film er ikke en oppfølger eller remake. Det er en historie basert på Kjell Aukrusts originale univers. Vi har bevisst ikke sett på «Flåklypa Grand Prix» fordi filmen ikke skulle bli påvirket av det.»
●●«Flåklypa Grand Prix» er den mest sette norske filmen gjennom tidene, og den var banebrytende og satt en helt ny standard for dukke- og animasjonsfilm. Alle som er bittelitt filminteresserte, og spesielt de som jobber med animasjonsfilm, har selvfølgelig god kjennskap til den fra før. Og det er ikke tvil om at alle som ser de nye filmene opplever de som oppfølgere til originalfilmen. For selv om de ikke har kunnet bruke dukkene fra første filmen (Caprino Filmsenter har rettighetene), er de naermest helt like – bortsett fra Solans personlighet.
●●I «Jul i Flåklypa» presenteres han som en spydig lystløgner som ikke tåler bokettersyn eller streik på polet, og i «Solan og Ludvig – Herfra til Flåklypa» har han i tillegg blitt en gamblende, sigarrøykende skrytepave som vedder bort Reodor Felgens hus og verksted bare for å bevise at Flåklypa er bedre enn nabobygda.
●●Det er ingenting å si på den tekniske kvaliteten, og det er spennende at filmskaperne, Rasmus Sivertsen (regi) og Karsten Fullu (manus), legger inn samfunnssatire, men kunne de ikke gjøre det uten å gjøre en av de mest elskelige karakterene direkte uspiselig?
●●Jeg elsker når min yngste sønn etterligner Solans morgengymnastikk fra originalfilmen, og hvordan han laerer gjennom Ludvig at det går an å vaere modig selv om du er liten og redd, men hva skal han liksom ta med seg fra de nye filmene? At det er kult å drikke, gamble, lyve og vaere frekk i nebbet?