VALGET I SVERIGE
Det er ikke for ingenting at de nordiske landene stadig går under betegnelsen «sosialdemokratiske» velferdsstater.
De fire nordeuropeiske velferdssamfunnene ble i forrige århundre støpt, formet og raffinert av sosialdemokratiske ikoner som svenske Tage Erlander og Olof Palme, norske Einar Gerhardsen og Gro Harlem Brundtland samt danske H.C. Hansen, Viggo Kampmann og Jens Otto Krag.
Velgeroppslutningen varierte naturligvis, men i lange perioder hadde partiene en størrelse som gjorde at valgresultater på gal side av 40 prosent kunne fremstilles som en fiasko.
Den tid er for lengst forbi. I meningsmålinger i Svenska Dagbladet og Dagens Nyheter kunne lederen for de svenske sosialdemokratene, statsminister Stefan Löfven, tirsdag notere en oppslutning på henholdsvis 25,6 og 26,5 prosent av stemmene. Hans rødgrønne blokk i Riksdagen er milevis unna å kunne oppnå flertall.
I fjor rotet partifellen Jonas Gahr Støre bort en klar ledelse ved stortingsvalget. Sosialdemokratene i Finland har ikke vaert i naerheten av statsministerposten siden 2003. Tross sosialdemokratisk fremgang tapte danske Helle Thorning-schmidt i 2015 makten til Venstres Lars Løkke Rasmussen i Danmark.
Ti måneder på barnehjem
Siden da har Stefan Löfven i nordisk sammenheng vaert alene om å forvalte regjeringsmakt. Hans personlige livshistorie inneholder mye dramatikk.
Stefan Löfven levde sine første ti måneder på et barnehjem og vokste deretter opp hos en vanlig fosterfamilie nord for Sundsvall. Noen akademisk utdanning har han aldri tatt, men i de første årene av hans karriere i naeringslivet brukte han sitt svennebrev som sveiser til å jobbe på forsvarsindustrifabrikken Hägglunds og Söner i Örnsköldsvik, 500 kilometer nord for Stockholm.
Parallelt innledet han en imponerende karriere i fagforeningssystemet som i 2005 førte ham hele veien til lederstillingen for svenske metallarbeiderne. Den beholdt han inntil han i 2012 overtok ledervervet hos Socialdemokraterna, som hadde havnet i en akutt lederkrise etter forgjengeren Håkan Juholts avgang.
Sett i lys av nyere nordisk historie, ser Löfvens oppgave med å sikre sitt eget gjenvalg nokså umulig ut. Siden 2000 har kun to sosialdemokrater, norske Jens Stoltenberg og svenske Göran Persson, gått seirende ut av et møte med velgerne mens de satt i regjering. Sentrum-høyre-politikere som Erna Solberg, Fredrik Reinfeldt, Anders Fogh Rasmussen og Lars Løkke Rasmussen har ved valg etter valg overtatt odelsretten til maktutøvelse, som tidligere var sosialdemokratisk.
marginal fremgang
Stefan Löfven kan i valgkampens siste uke trøste seg med at vårens tilbakegang har stoppet. Partiet har hatt marginal fremgang, men ligger an til å levere sitt dårligste valgresultat på flere tiår.
Fortsatt regjeringsmakt kan han på ingen måte vaere sikker på. Den rødgrønne blokken ligger riktignok an til å bli større enn de borgerlige alliansepartiene, men siden jokeren i svensk politikk, Sverigedemokraterna, samtidig ser ut til å få naermere 20 prosent av stemmene, ser spillet om regjeringsmakten ut til å fortone seg like kaotisk som valgperioden Löfven er i ferd med å legge bak seg.
I desember 2014 hadde det svenske folk knapt vent seg til den nye mannen på statsministerkontoret Rosenbad, før Löfven så seg nødt til å skrive ut et svensk nyvalg. Regjeringskoalisjonen hans med Miljöpartiet klarte ikke å samle tilstrekkelig flertall for finanslovforslaget sitt, fordi de innvandringskritiske Sverigedemokraterna viste muskler ved å varsle at de ville stemme for de borgerlige partienes forslag.
I 12. time ble et nyvalg avverget, fordi Löfven inngikk en avtale med den borgerlige blokken som gjør det lettere for mindretallsregjeringer å få gjennomslag for finanslovene sine. Avtalen, som gikk utenom Sverigedemokraterna og lot den største blokken stemme finansloven igjennom, har seinere blitt skrotet.
flyktningpolitikken
Som ny statsminister videreførte Stefan Löfven uten de minste protester den sjenerøse flyktningpolitikken som hans konservative forgjenger, Fredrik Reinfeldt, hadde ført sammen med Miljöpartiet i perioden 2010–14.
Da titusenvis av flyktninger reiste gjennom Europa med kurs mot Sverige i sommermånedene 2015, vakte den svenske statsministeren til å begynne med internasjonal oppsikt med uttalelser om at «mitt Europa bygger ingen murer».
Da det bare i september 2015 ankom 24.000 flyktninger, fikk imidlertid pipen en annen lyd. Med 163.000 flyktninger på ett år ble et overbelastet svensk asylsystem nødt til å gjøre inngrep i form av en rekke midlertidige innstramminger, med uviss skjebne.
Prinsipielt har Löfven ingen problemer med tidligere mer lempelige regler for oppholdstillatelse og familiegjenforening, men han fastslår samtidig at så lenge Eulandene ikke har kommet i mål med en forhandlet løsning for fordeling av flyktninger, må de strenge reglene fortsette.
Terrorangrep endret image
Det er imidlertid verken regjeringskrisen i 2014 eller flyktningkrisen i 2015 som Ste-
fan Löfven fremhever som statsministertidens største utfordring. Det er derimot terrorangrepet ved varehuset Åhléns i Stockholm i april i fjor, da en lastebil pløyde gjennom en folkemengde i Drottninggatan. Den forårsaket fire dødsfall og 15 sårede.
En fryktelig begivenhet for Löfven og det svenske folk, men samtidig en hendelse som viste nye sider av en statsminister som plutselig ble omtalt i langt mer respektfulle toner som «krisehåndterer» og «landsfader».
– Det er så ynkelig og så feigt å ta en lastebil og kjøre på fullstendig uskyldige mennesker. Det er så feigt og det gjør meg så sint, sa Stefan Löfven, da han foran blomsterhavet og avsperringene ved Åhléns snakket rett fra levra om følelsene sine.
Akkurat som Jens Stoltenberg etter Utøya-tragedien og Helle Thorning-schmidt etter terrorangrepet i Københavnkafeen Krudttønden ble Stefan Löfven i ukene etter Drottninggatan omgitt av sympati og respekt. De to førstnevnte oppnådde ikke gjenvalg ved sine påfølgende valg. I årets svenske valgkamp dominerer i dag helt andre spørsmål.
KNALLSTERK ØKONOMI
Löfven går i første rekke til valg på at svensk økonomi er knallsterk og at det behøves massive investeringer i velferdssamfunnet. Socialdemokraterna vil bl.a. inves- tere et tosifret antall milliarder i velferd. Han fremhever gjerne at 250.00 flere personer er i arbeid sammenliknet med 2014, og at arbeidsløsheten blant unge er den laveste på 16 år.
Valgparolen «Sammen for trygghet» og løfter om 10.000 ekstra politifolk, flere penger til 1,2 millioner pensjonister og en ukes ekstra ferie til foreldre til skolebarn, har vaert blant valgkampens slagnumre i det han har kalt en folkeavstemning om velferd.
Det kunne antakeligvis hans danske kollega, Mette Fredriksen, også finne på. Hennes flørt med Dansk Folkeparti i innvandringspolitikken så vel som en rekke andre spørsmål, skiller seg samtidig grunnleggende fra Stefan Löfvens tilnaerming til DFS søsterparti, Sverigedemokraterna.
BRYSOMME SD
Socialdemokraternas analyse av valget fra 2014 konkluderte at den tids strategi, om så vidt det var mulig å unngå diskusjoner med Sverigedemokraterna om innvandringspolitikk, var feilslått. Stefan Löfven erkjente dette i et intervju med Dagens Nyheter i januar 2016, da flyktningkrisen var på sitt største:
– Med bakgrunn i det som nå skjer, kan jeg se at vi kanskje skulle ha gått enda dypere inn i den diskusjonen.
I denne valgkampen har Stefan Löfven og Socialdemokraterna anlagt en helt an- nerledes offensiv stil, hvor partiet ikke bare anklager Sverigedemokraterna for å vaere et «rasistisk parti med nazistiske røtter». De svenske sosialdemokratene har samtidig angrepet SDS konkrete politikk i alt fra kommunale budsjetter til abortregler.
Først og fremst bruker Stefan Löfven tid på å fremheve Sverigedemokraternas innflytelse på en eventuelt kommende borgerlig regjering som skremmebilde.
– Ulf Kristersson (partileder for Moderaterna og borgerlig statsministerkandidat, red.) vil prøve å ta makten ved hjelp av Sverigedemokraterna, selv om han kommer til å sitte på det minste antallet mandater og dermed taper valget, skrev han tirsdag i en kronikk i Dagens Nyheter.
ÅPEN FOR KOALISJON
Han kaller blokktankegangen «fordummende» og har gang på gang oppfordret de borgerlige partiene Liberalerna og Centerpartiet til å skifte side og på den måten isolere Sverigedemokraterna.
Löfven har sagt at han gjerne fortsetter det nåvaerende regjeringssamarbeidet med Miljöpartiet, men han er åpen for å lede en koalisjonsregjering med ett eller flere av de borgerlige partiene. Utgangspunktet hans er at det skal skje under hans ledelse.
Centerpartiets leder, Annie Lööf, ba under Sveriges Radios partilederdebatt i forrige uke Löfven om å svare på om han i det blokkoverskridende samarbeidets hellige navn kunne forestille seg selv å støtte en borgerlig regjering med Ulf Kristersson i statsministerstolen. Löfvens svar var:
– Nå ligger dere an til å bli mindre og likevel vil dere regjere. Der kan jeg bare si: Glem det.
Situasjonen er rent snadder for enhver spekulativ innbygger i svensk Kommentatorköping. Men når det gjelder Dansk Folkepartis søsterparti, høres Stefan Löfvens budskap ut som et nokså presist ekko av davaerende dansk statsminister Poul Nyrup Rasmussen, da han i 1999 snakket om Dansk Folkeparti som ikke-stuerene.
SØNDAG KOMMER SVARET
– Etter valget vil det vaere behov for flere brede, blokkoverskridende samarbeider. Alternativet er å gi makt til Sverigedemokraterna, et rasistisk parti med nynazistiske røtter. Det kommer jeg aldri til å vaere med på, heter det i Löfvens kronikk.
Linjen hans blir testet søndag. I valgkampen i 2014 var han ny i politikken, uten erfaring fra den svenske Riksdagen, og i de første årene som statsminister skrev svenske journalister ofte bakgrunnsartikler om at Löfven med sin bakgrunn som fagforeningsmann kunne slite med å lese det politiske spillet. Han manglet forståelse for at politiske motstandere iblant kan velge å ta en konflikt for konfliktens skyld.
Lenge før – som tillitsvalgt på våpenfabrikken Hägglunds og Söner – hadde Stefan Löfven i 1985 som oppgave å guide davaerende statsminister Olof Palme rundt i lokalene. I dag har han selv på seg den sosialdemokratiske ledertrøyen.
Om han – som Palme og den lange rekken av sosialdemokratiske tungvektere fra en svunnen tid – også er i stand til å bli gjenvalgt, er imidlertid opp til svenske velgere. Og naturligvis de åtte partilederne, som søndag natt skal i gang med stolleken om landets regjeringsseter, som tidligere syntes forutbestemt til sosialdemokrater.