«Protestfestivalen er den fulle onkelen»
Festivalsjef Svein Inge Olsen mener økte forskjeller skaper et farlig sinne. Mandag begynner Protestfestivalen.
Du er kjent for å vaere hypokonder. Hvordan er formen? – Den er veldig opp og ned. Jeg kollapset på et gulv forrige helg på grunn av nakkesmerter.
Du har snakket om at Protestfestivalen er «storebroren til Arendalsuka». Hva mener du med det?
– Jeg har vel mer snakket om at Protestfestivalen er den fulle onkelen som de helst skulle se at ikke kom. Men denne onkelen er klink edru, og han har mye å fortelle. Hvilke grupper kommer for lite til orde i dagens samfunnsdebatt?
– De fattige. De som avviker fra det som er trenden. Originalene er borte fra samfunnet. Avvikende meninger er borte. En del grupper ytrer seg ikke. Det kan for eksempel gjelde dem som snakker om moral og synd. Det hører du lite om nå. Hva er den beste debatten på årets festival?
– Jeg gleder meg til debatten om penger i fotballen, og jeg ser fram til samtalen om angst. Jeg tror det kan bli mye sinne i debatten om barnevernet. Og ikke minst ser jeg fram til åpningsdebatten om Kristiansand som «Mammons by». «Mammons by»: Hva legger du i dette?
– Vi har latt vaere å bry oss om den lille mann. Vi har blitt et samfunn med større forskjeller og mer mistrivsel. Det siste året har jeg opplevd at tre familier er kastet ut fra sine hjem. De har vaert sinte og fortvilte. Dette er farlig. Det skaper hat og det skaper dårlig stemning.
En av familiefedrene sa til meg: «Jeg har slitt og jobbet hele livet, og nå har jeg mistet huset til en innvandrerfamilie». Vi ser at populismen vokser, og den har gitt oss Trump. Dette er slikt du får når du skaper et samfunn med større ulikhet hvor en middelklasse har ramla ned til å bli en underklasse uten å se hvordan de kan komme seg opp igjen. Hva er den viktigste debatten i Kristiansand nå?
– Bompengedebatten. En økning i bompengene er med på å øke forskjellene og det bygger en vegg rundt byen. Vi ser at de som vedtar dem enten går fri eller kan vedta høyere inntekter til seg selv. Slikt som dette er en av grunnene til sinnet vi nå ser dukke opp. Jeg tror også at motstanden mot Kunstsilo er et symptom på dette sinnet: Det som kommer av økte ulikheter. Hva skjer med Protestfestivalen den dagen du er borte?
– Det vil jeg helst ikke tenke på. Jeg er jo hypokonder. Jeg har prøvd å lete etter arvtagere, men dette er jo en livsstil og det skal litt til å finne noen som vil ta seg tid. Du har snakket om at festivalen møter motstand. Hvor kommer den fra?
– Politikere og kulturelite som ikke har fått med seg grunnverdiene våre. Disse er kamp mot urettferdighet, for meningsmangfold og for reell toleranse. Dette kan henge sammen med en ti år gammel debatt hvor vi fikk et kristenstempel. Dermed blir vi en torn i kjødet i en landsdel som er i ferd med å kvitte seg med kristendommen.
Dere avslutter alltid festivalen med kristne debatter. Er dette en forutsetning for støtte fra kristne sponsorer?
– Jeg skulle ønske vi hadde kristne sponsorer. Men når det er sagt har vi mye uttalt støtte fra kristne ledere og menigheter. Det tror jeg har å gjøre med at vi tar opp de temaene de ikke føler de kan snakke om i dagens debattklima. I år har vi for eksempel debatten om hvorvidt det kan finnes moral uten Gud. Hvor kristen er du på en skala fra en til ti?
– Nå er du personlig. Som regel føler jeg meg ikke så kristen. Det kan ha med det å gjøre at jeg er en synder jeg også. Men jeg har kalt meg en troende tviler.
Fra tid til annen truer du med å flytte festivalen til en annen by. Er dette realistisk?
– Dette var noe jeg sa for noen år siden, og da fikk jeg mange tilbakemeldinger om at dette måtte vi ikke finne på. Asle Toje hvisket til meg at «Det er jo i Kristiansand denne festivalen virkelig trengs», og det samme kom fra flere andre.
I hvilken grad henger festivalprogrammet sammen med dine egne kampsaker?
– Det synes jeg er feil å si at det gjør. Vi har et veldig bredt program med førti poster, og det skulle tatt seg ut om alt dette var ting jeg var opptatt av. På den annen side bør man vite litt om det man setter opp. Da Toffen booket til Quart satte han jo opp bandene og artistene han visste om.
Innvandring er ett av temaene som engasjerer mest i dag. Hvorfor har dere så lite av dette på programmet?
– Det har vi hatt mye av før, og jeg mener vi berører det når vi tar opp dette med fattigdom og forskjeller.
Dere har tidligere invitert Hells Angels til festivalen, og dere pleier å vaere opptatt av at ikke politisk korrekthet skal bestemme hvem som inviteres. Hvem kan dere ikke invitere?
– De finnes nok. Husk at vi er en verdifestival, og det som ikke representerer gode ideer ville jeg nok ikke invitert. Jeg har heldigvis Kristian Hagestad som rådgiver, og hvis ikke jeg er fornuftig er som regel han det.
I fjor marsjerte nynazistene mot homolobbyen i gata her. Kunne du invitert dem?
– Nei, det kunne jeg nok ikke. Det går en grense. Det som er tragisk i vår tid er at det ikke lenger finnes et ytre venstre. Det er utradert. Vi ønsker i utgangspunktet å balansere festivalen ved å invitere folk fra både høyre- og venstresida, men det vi opplever et at de på venstresida ikke lenger oppfattes som kontroversielle. Dermed sliter vi med å framstå som balanserte. Jeg har også opplevd at vi har hatt viktige stemmer som ikke ville ha noe med oss å gjøre fordi vi har sluppet til folk med meninger de ikke likte. Og dette har kun kommet fra venstresida. Når det er slik blir det vanskelig å ha en ordentlig samtale.