Torhilds kamp mot kreften
Torhild Bransdal var nettopp kommet hjem fra stortinget og så fram til en lang sommerferie. Så kom sjokkbeskjeden fra legen: Hun hadde kreft med spredning.
– Jeg vet ikke om cellegiften virker. Men jeg velger å tro at den virker inntil det motsatte er bevist. Jeg er i rimelig god form og tåler cellegiften godt, sier Torhild Bransdal.
Stortingsrepresentanten sitter hjemme i huset sitt på Haegeland sammen med mannen Hans og fortelle rF a ed re landsvenne nom den alvorlige sykdommen.
Det har ikke vaert noe hemmelighet at hun er syk. Men hun har ikke ønsket å fortelle om det i offentligheten før nå.
– Min sykdom er min sykdom. Jeg har ikke noe plikt om å informere om den. Men Stortinget starter opp igjen snart, og da vil jeg heller gå ut og fortelle dette til alle, enn å få mange spørsmål om hvorfor jeg ikke er på tinget, sier hun.
Torhild ble valgt inn på Stortinget for ganske nøyaktig ett år siden. Da hadde hun sittet 18 år i ordførerstolen i Vennesla kommune.
Men selv om jobben var interessant, hadde hun det tungt i Oslo. Hun hadde periodevis mye vondt i magen og var kvalm.
– Jeg bestemte meg for å slanke meg fordi jeg slet med slitasje på hofta. Så jeg begynte å spise mindre og sunnere, og tok av meg. Jeg har gått ned 30 kilo det siste året. Men nå i ettertid ser jeg nok at det også var litt på grunn av sykdommen, forteller Torhild.
DRO TIL LEGEN
Den 15. juni kom hun hjem fra Oslo. Det var tid for tre måneders sommerferie fra tinget. Men hun hadde vondt i magen, og tenkte at det ikke kunne fortsette.
Mandag 18. juni oppsøkte hun legen, og ble henvist til sykehuset. Selv trodde hun det dreide seg om en infeksjon.
– Dagen etter fikk jeg beskjed om at jeg hadde kreft i tykktarmen, med spredning til lungene. Men så ble det korrigert til levra, forklarer Bransdal.
Hun fikk beskjed om å starte på en cellegiftkur, men fikk en infeksjon, så det måtte utsettes. 3. juli bestemte legene seg for å operere ut både kreftsvulsten og en del av tykktarmen hennes.
SJU RUNDER MED CELLEGIFT
Deretter fikk Torhild beskjed om å starte på cellegift 1. august. Det ble utsatt et par dager på grunn av en ny infeksjon.
Nå er hun på sin tredje runde med cellegift. Det er planlagt sju runder. Først i slutten av oktober får hun vite hvordan kreften har utviklet seg.
– Jeg har valgt å ikke spørre og grave for mye om framtiden. Jeg orker ikke å bekymre meg over ting som kanskje ikke skjer. Jeg vet at mange tenker på meg, og mange ber for meg. Jeg har fått utrolig masse støtte, sier hun.
– Jeg vet ikke hvordan dette kommer til å ende. Men jeg har en trygghet i troa mi, og den har bare blitt enda mer vesentig etter jeg ble syk, legger hun til.
SKRYTER AV SYKEHUSET
Hun skryter av både sykehuset, kreftsenteret og alle legene og sykepleierne som har ivaretatt henne. Men hun legger ikke skjul på at det er tøft å vaere kreftpasient.
– Jeg kjører til behandlinger selv. Da føler jeg meg normal. Ellers føler jeg meg som en pasient, forteller hun.
– Tidligere har jeg vaert vel- dig flink til å ta bekymringer på forskudd. Men det har jeg klart å unngå. Hvis det går sånn – dør jeg før jul? Dør jeg før neste sommer? Jeg tenker ikke sånn. Jeg tenker kun på dagen i dag, sier Torhild, som stort sett har vaert hjemme siden hun fikk diagnosen.
TURTE IKKE VAERE SOSIAL
Torhild har vaert noen turer til Frøysnes i Setesdal og besøkt dattera. Ellers har hun vaert hjemme. Etter operasjonen har hun hatt utlagt tarm, så hun går med pose på magen.
– Den har jeg brukt mye kalorier på. Det er lekkasjer, lukt og styr, og på grunn av det har jeg isolert meg en del. Jeg har ikke turt å vaere sosial. Nå går det mye bedre, ikke minst takket vaere god veiledning fra sykehuset. Men det er også ganske tungt når eneste samtaleemne som kommer opp er min sykdom, forklarer hun.
Hjemme, sammen med mannen Hans og barn og barnebarn, snakker de lite om Torhilds sykdom. De spør hvordan hun har det, men ellers går det i andre samtaleemner.
– Vi prøver å leve så normalt som mulig. Jeg vil ikke grave meg ned i dette, sier hun.
HAREIDE-BESØK
På grunn av redusert immunforsvar har hun vaert forsiktig med hvem hun slipper inn i huset. Men da partileder Knut Arild Hareide (KRF) ba om audiens på Haegeland under Arendalsuka, sa hun ja.
– Det var veldig hyggelig. Han satt her og pratet i flere timer, forteller Torhild.
SYKMELDING FRA STORTINGET
Hun har aldri vaert sykmeldt. Ikke gjennom 18 år som ordfører. Ikke engang i grunnskolen eller på gymnaset har hun vaert borte én dag på grunn av sykdom. Helsa har vaert god hele livet.
Men når Stortinget åpner igjen i oktober blir det uten henne. Per Sverre Kvinlaug, ordfører i Kvinesdal vil sitte på hennes plass.
– Jeg har valgt å få behandlingen på kreftsenteret her i byen, og jeg vet ikke hvordan jeg kommer til å reagere på resten av behandlingen.
Torhild har langt fra gitt opp politikken. Hun er både sta og trassig. Det sier hun selv. Målet er å komme tilbake på Stortinget.
– Det er ikke bra for meg å ha for mye tid. Jeg blir doven da. Jeg må heller ha mye å gjøre. Da er jeg effektiv, sier hun og smiler.