Meningsmålinger til glede og besvaer
Nylig viste en meningsmåling blant innbyggerne i nye Kristiansand at 50% av de 800 spurte er positiv til flytting av konteinerhavna til Kongsgård/vige. Faedrelandsvennen mener dette er et nedslående resultat for motstanderne av flytting.
Men Jørgen Kristiansen (KRF) og Mette Gundersen (AP) har selvsagt rett i at for de som skal ta denne beslutningen er det mange momenter som må vurderes. Derfor må en slik måling behandles med varsomhet. Av minst fire grunner:
Meningsmålinger kan ikke styre utbyggingspolitikken i en by. Dette ville medført at en rekke upopulaere tiltak ville fått støtte, fordi fordelen ved tiltaket ofte kommer mange til gode, mens ulempen bare rammer noen få. Et forslag om å omgjøre et attraktivt enebolig-område ved sjøen til park for byens innbyggere ville blitt møtt med begeistring blant flertallet. Det betyr ikke at det er riktig å gjøre det. Det er fristende å minne om at det var flertall for tiggerforbud blant befolkningen i Kristiansand, i en undersøkelse gjennomført av Respons analyse, uten at dette ble omgjort til gjeldende politikk.
Et annet problem ved meningsmålinger er at de som spørres ikke må stå til ansvar for konsekvensen av et tiltak. I vårt demokrati har vi en god tradisjon for at de som har kunnskap om en sak må godtgjøre sitt syn i møte med motargumenter. Et tiltak kan vaere veldig dyrt, ha store negative miljøkonsekvenser, kan vaere dårligere enn et alternativ osv..
Skal en få støtte for et tiltak i møte med slike motargumenter, må man i vårt system kunne vise at en forstår disse motargumentene og godtgjøre hvorfor tiltaket likevel er klokt. Denne måten å komme fram til beslutninger på, gjennom en opplyst diskusjon, forsvinner fort i en byutvikling styrt av meningsmålinger.
Det er et mål at planlegging i Norge skal basere seg på kunnskap, men det er vanskelig å vite kunnskapsnivået til de som har svart på spørsmålet i undersøkelsen. Hvor mye har befolkningen i Søgne satt seg inn i saken? Vi vet ikke om de svarte «kanskje» bare forholder seg til deler av spørsmålet: «Jeg er positiv til at konteinerne fjernes fra Lagmannsholmen», men ikke til konsekvensen av dette for de som får havna som naermeste nabo.
Til slutt er spørsmålet i slike undersøkelser aldri nøytrale. De kan fremtvinge et bilde som ikke er reelt. I denne undersøkelsen har en spurt «Det er foreslått å flytte konteinerhavnen i Kristiansand fra Lagmannsholmen til Kongsgård/ Vige. Stiller du deg positiv til en slik flytting av konteinerhavnen?».
Men debatten i avisene har jo ikke primaert dreiet seg om hvorvidt havna skal flyttes på et tidspunkt. Spørsmålet har vaert om flytting er nødvendig nå og om havna nødvendigvis skal flyttes til Kongsgård/vige. Disse nyansene forsvinner i undersøkelsen. Mange kan mene at havna heller bør flyttes andre steder, at det bør vaere jernbanetilknytning til ny havn, at den ikke bør flyttes for enhver pris eller at det ikke er noe hast med å flytte den ennå. En beslutning basert på meningsmålinger risikerer å overse disse synspunktene blant folk.
Det er interessant å få innsikt i hva byens befolkning mener om en viktig sak, og meningsmålinger er et godt bidrag til bedre medvirkning i byutviklingen. Jeg mener imidlertid det er viktig å tenke gjennom hvordan et slikt signal skal tolkes.
❞ Denne måten å komme fram til beslutninger på, gjennom en opplyst diskusjon, forsvinner fort i en byutvikling styrt av meningsmålinger.