Får Erik Byes minnepris
Ingen hjelpearbeider har vaert lenger i Syria enn Elizabeth Hoff. Tirsdag mottar hun Erik Byes minnepris for sitt arbeid.
– Jeg ble veldig stolt og glad da jeg fikk høre at jeg får denne prisen, sier Elizabeth Hoff.
Hun har ledet WHOS innsats i Syria siden 2012. Når Faedrelandsvennen snakker med henne har hun akkurat kommet hjem til Norge.
I forbindelse med prisutdelingen er det to ting hun vil poengtere angående Syria: At flyktningproblemet er det største problemet i Syria, og at Vesten må holde kravene sine moderate.
– Vesten må gi slipp på kravet om at Assad må gå. Vi må anerkjenne realitetene på bakken og innse at det er mye viktigere å komme til bordet og kunne delta i skikkelig politiske forhandlinger.
Sist Elizabeth Hoff var hjemme, var for å motta Peer Gynt-prisen i august. Tidligere i år mottok hun også Sønsteby-prisen.
– Hva betyr prisene for deg? – Det flott å få en så stor anerkjennelse for arbeidet mitt. Det er rørende og oppmuntrende. Og jeg er spesielt glad for Erik Byes minnepris som deler grunnidealene for mitt virke som hjelpearbeider; protest mot apati og likegyldighet – for engasjement for handling.
MINDRE ENGASJEMENT
– Men hjelper prisene deg konkret i ditt arbeid?
– Jeg bruker anledningen til å prøve å øke folks forståelse for vanskelighetene syrerne gjennomgår nå, og bakgrunnen for konflikten.
– Denne konflikten har pågått i flere år. Er det vanskeligere å få folk til å engasjere seg da?
– Ja, det er klart når det ikke er et aktuelt tema i mediene lenger, så er ikke folk engasjert lenger på den samme måten. Nå står vi ovenfor et større problem – det kommende slaget om Idlib.
Dette blir også kalt det «siste slaget om Syria». Idlib er det siste store opprørskontrollerte området i Syria, men det betyr ikke at nødvendigvis at krigen i Syria er over etter denne kampen, skriver NRK.
Elizabeth Hoff beskriver situasjonen i Syria som prekaer.
– Det er en opptrapping av russiske og syriske styrker, og Idlib er full av styrker fra Al Qaida. Dette er i et område der det bor 2,9 millioner mennesker, hvorav 1 million er barn.
– HJELPEN KOMMER FRAM
Her hjemme kan det vaere lett å føle seg hjelpeløs i møte beskrivelsene fra Syria, men Elizabeth Hoff sier at hun har sett at folks engasjement hjelper.
– Jeg ser når hjelpen kommer fram. Da Ghouta var beleiret var det mange som ba om medisinsk evakuering, og la et stort sosialt press på styresmaktene i konfliktene.
– Hva slags engasjement ønsker du deg nå?
– At folk ber om full aksept for menneskerettighetene og at de sivile beskyttes i den grad det er mulig. Det er det som er problemet. Sivilbefolkningen bor så tett på, at konflikten automatisk går ut over dem. Det må åpnes korridorer for å slippe ut folk før militaeroffensiven starter.
Elizabeth Hoff har vaert i Syria siden 2012. Dette er en jobb man vanligvis bare har i to år, på grunn av påkjenningen det er å jobbe i en krigssone. Hoff har selv sagt at det først var etter to år hun begynte å bli ordentlig kjent med jobben og forholdene i det krigsherjede landet.
I løpet av den tiden har hun stort sett bare vaert hjemme en gang i året. Nå har WHO besluttet at hun mest sannsynlig skal tilbake til Genève fra 1. januar 2019.
– Det er rart med tanke på at jeg har vaert der så lenge. Jeg er veldig glad for at jeg får bli til situasjonen i Idlib er over, og at vi kan se en ny epoke fra 2019 i Syria, forteller hun.
– Hva har WHO oppnådd siden du kom?
– Vi har sett at hjelpen kommer fram. Vi leverer 15 millioner medesinske behandlinger i året. Vi har vaksinert 2,5 millioner barn mot polio, og 1 million barn mot meslinger. Vi hjelper til med å rehabilitere klinikker som er ødelagte over hele landet. Det at jeg ser at det nytter har inspirert meg til å fortsette så lenge i jobben.