Dette bør Agder satse på mot 2030

Agder bør bli en ledende europeisk region for baerekraftig innovasjon, konkluderer en rapport som har sett på hvilke naeringer landsdelen bør satse på fram mot 2030.

– Man må jo ha noe å strekke seg etter når man setter en visjon, humrer Geir Askvik Haugum, prosjektleder for «Naeringsforesight for Agder 2030», før han raskt legger til:

– Så er vi jo ledende på en rekke områder allerede, som oljeservice, materialteknologi og forskning. Så visjonen er høyst reell, og vi mener naeringslivet absolutt burde ha muligheter innen flere områder.

Faedrelandsvennen skrev tidligere i år om at Kristiansand kommune hadde fått med seg landsdelens naeringsforeninger og regionråd på et prosjekt som skal finne ut hvilke naeringer landsdelen bør satse på fram mot 2030.

SATSINGSOMRÅDER

I sluttrapporten listes fire satsingsområder som skal sørge for at arbeidsplasser beholdes og utvikles i regionen:

●●et felles økosystem for innovasjon

●●internasjonale partnerskap

●●ny kompetansetilførsel

●●smart infrastruktur for tjenesteutvikling

– Dette er noe vi skal jobbe med i et langt perspektiv for å få på plass, men vi har allerede skissert et overordnet veikart for å realisere fremtidsbildet for 2030, sier Haugum.

I sluttrapporten vises det til at Agder bør kunne ha internasjonale muligheter innen mineralutvinning knyttet til havbunnen, havbruk, bioøkonomi, fornybar kraft, datalagring og e-helse, ha nasjonale muligheter innen opplevelsesdrevet reiseliv, bygg og anlegg og kultur og handel, i tillegg til å vaere et utstillingsvindu for baerekraftig og digital innovasjon i overnevnte bransjer.

– Dere gaper over mye her. Burde satsingen vaert mer spisset?

– Agder er en naeringsmessig spredt landsdel der hver region (Kristiansand, Arendal, Østre Agder, Lister, Lindesnes og Setesdal) har sine styrker. Derfor må vi også ha en viss bredde i det vi satser på i starten, før spissingen kommer som trinn to, svarer prosjektkoordinator Valborg Langevei.

– BREDT FORANKRET

Hun viser til at rapporten er godt forankret både geografisk og bransjemessig.

– Vi har kjørt fire innspillskonferanser

i Lyngdal, Arendal, Kristiansand og Setesdal i tillegg til flere oppfølgingsmøter for å teste mulige retninger fremover. Omlag 200 deltakere spredt over hele Agder har bidratt i prosessen, så dette er ikke en konsulentrapport, sier Langevei.

– Hvordan skal man unngå at dette blir en rapport som støver bort på arkivet?

– Vi har skissert et overordnet veikart for å realisere fremtidsbildet 2030 og har allerede startet jobben med å forankre dette

både politisk og i naeringslivet. For å gjennomføre planen anbefaler styringsgruppen at det etableres et felles endringsprogram for Agder mot 2030 hvor en aktør gis en koordineringsrolle for gjennomføring, svarer Haugum og legger til:

– Men uten private initiativtakere kommer vi ingen vei. Kommunene kan ikke gjøre annet enn å tilrettelegge.

ARKIVFOTO: KJARTAN BJELLAND Havbruk, mineralutvinning, fornybar energi, reiseliv og helse er noen av områdene Agder, her representert av landsdelens hovedstad, bør satse på mot 2030 ifølge Naeringsforesight for Agder.

FOTO: RICHARD NODELAND Geir Askvik Haugum og Valborg Langevei, henholdsvis prosjektleder og prosjektkoordinator for «Naeringsforesight for Agder 2030».