Fravaer til ettertanke
Jeg har en mening jeg ønsker å dele. Det handler om ungdomsskoletrinnet og en forventning det er til elevene.
●●En del av hverdagen til barna er at de skal ha presentasjon for klassen. Jeg mener at dette kan vaere veldig krevende for mange barn. Kanskje fører dette til unødvendig fravaer fra skolen? Det å stå alene foran en klasse på over tjue elever og få oppmerksomhet, tror jeg kan vaere svaert krevende for mange barn.
Enkelte ganger er det også en gruppe elever som skal ha en presentasjon sammen. Noen elever mestrer dette uten problem. Andre elever opplever stor engstelse, så stor engstelse at det kanskje går utover ønsket om å møte på skolen.
Karakter skal også vurderes. Elevene vil stort sett gjerne gjøre en god forberedelse, men kravet om å få så stor oppmerksomhet som fra en hel skoleklasse, kan for flere elever tror jeg, skape så stor engstelse at helheten av elevens prestasjon vil påvirkes.
Er det også slik at elevene enkelte ganger kan velge hvem de ønsker å vaere på gruppe med? Jeg spør meg selv også om hvor modne elevene i ungdomsskoletrinnet er i forhold til hvordan de responderer på andre elevers innlegg, som kommentarer, blikk, latter. Kan dette også gi grobunn for mobbing?
Barna skal øve seg til forventninger senere i livet, men alle barn skal ikke vaere i sentrum som voksne. Barn har ulike personligheter på samme måte som oss voksne. Vi voksne ønsker ikke alle å stå foran en mer eller mindre kjent forsamling og ha oppmerksomheten rettet mot oss. Vi trives ikke alle med det. Vi voksne kan velge denne type oppmerksomhet bort. Det kan ikke elevene i ungdomsskolen, slik jeg oppfatter det.
Mange av elvene er i en krevende alder. Det handler om opplevelsen av å mestre hverdagen, bygge opp sin selvfølelse og å gjøre seg klar til fremtiden. Det er blant annet derfor det er så bra at skolen skal ha tilpasset undervisning i fokus, møte elevene/barna der de er. Alle elever må ikke behandles likt. Spør dem hva de ønsker. Jeg tenker at i en av de mest krevende fasene i livet for barna våre, så må de trygges på at de er gode nok for fremtiden som kommer.
De skal ikke brytes ned av for kjappe og mulig for lite gjennomtenkte krav fra oss voksne. Barns medbestemmelse. MAY LENE REPSTAD SLETTEBØE Kristiansand