Knausgård om hvorfor han skriver

Det kommer ikke noe fasitsvar, men både hans lesere og andre skriveinteresserte vil ha glede av Knausgårds forsøk på å forklare hvorfor han skriver.

●●«Denne teksten er selvfølgelig så prokrastinerende og unnvikende fordi jeg egentlig ikke vet hvorfor jeg skriver, og heller ikke riktig vet hva det er å skrive. Det tror jeg ikke noen vet helt, for å vaere aerlig,

i alle fall ikke på en måte som lar

seg redegjøre for», heter det midt i dette fascinerende essayet på 75 små sider.

For ordens skyld, prokrastinering defineres som «kronisk utsettelsesatferd» i Store norske leksikon. Knausgård sier med andre ord at teksten er full av utsettelse, den nøler med å komme med påstander og konklusjoner.

Han er invitert til å skrive et svar på spørsmålet om hvorfor han skriver. Essayet har fått tittelen «Uforvarende» - et ord som passer veldig godt inn i forfatterens velkjente hang til gammelmodige uttrykk, et ord som jeg tror unge mennesker i dag sjelden bruker. Kan man tenke seg en attenåring si at jeg kom uforvarende til å bli deltaker i en demonstrasjon, for eksempel?

«…. bare dette jeg skriver nå, ble mulig å skrive. Det ble det som ble tilgjengelig, og ikke

alt det andre» sier han på samme side, og begrunner det med at det han må komme uforvarende over det han skal skrive, eller det må komme uforvarende over ham.

Jeg opplever ikke dette som en mystifisering av skriveprosessen. Snarere leser jeg det som forfatterens forklaring på hvorfor hans eget etter hvert enorme forfatterskap er blitt som det er blitt.

Essayet gir glimt av forfatterens barndom og utvikling, mye er velkjent for hans lesere. Han forteller om idealer og mål, om drømmer og håp. Han forklarer hva han synes er det høyest tenkelige litteraere uttrykk, eksemplifisert med Celan og Mallarmé, og medgir at han selv har et annet forfatterideal: «…. en gang å skrive noe som er så sentralt og viktig at det kan nå alle mennesker, fordi det er sant eller relevant for alle, uavhengig av kjønn, klasse, kultur. Disse to idealene er direkte motstridende, det er som om kvalitet utelukker henvendelse».