Fædrelandsvennen

Så mye koster kjaeledyre­t deg

- TEKST: KARI BYKLUM

De to kattene koster familien rundt 1000 kroner i måneden, men matmor Ingrid Brunvathne synes de er verdt hver krone.

Husdyr koster penger, men gir samtidig selskap og glede. Det vet Ingrid Brunvathne og Odd Arne Jonassen alt om. De betalte rundt 7000 kroner for hver av kattene. I tillegg kommer de månedlige utgiftene på rundt en tusenlapp. Men det er det vel verdt, mener de.

– Det er mye selskap og glede i kattene våre, og vi koser oss veldig med dem, sier Ingrid Brunvathne.

53-åringen smiler ømt når hun snakker om de to kattene av rasen Norsk skogkatt. De to halvbrødre­ne på 8 år og 12 år, har bodd hjemme hos familien siden de ble kjøpt hos oppdretter­en som kattunger. Selv om de småslåss litt innimellom og har hver sin etasje de helst vil ha for seg selv, er de som søsken flest, gode venner i bunn.

– Hvis Lillepus er litt for lenge oppe i loftstuen, så sier Storepus ifra. Da freser han, for den etasjen er hans domene. Lillepus, derimot, er sjef i første etasje.

Likevel trives kattene aller best sammen med de tobeinte, og når Ingrid og Odd Arne er på terrassen eller i hagen, dilter de etter. Lillepus elsker å ligge på fanget, mens Storepus er mer arrogant og nøyer seg med å vifte halen borti dem for å få oppmerksom­het.

– Kattene er fullverdig­e familiemed­lemmer, sier Ingrid og forklarer at kjaeledyre­ne går fritt utendørs når hun eller mannen er hjemme, men at de må inn til natta. Faktisk så veloppdrag­ne at de kommer hjem når mørket faller på.

– Noen sier at katter ikke kan oppdras, men i 19-20-tida så ser vi dem utenfor, og da vil de inn.

Når paret reiser på ferie, stiller kattepasse­rne opp. Det er som regel de voksne sønnene eller naboene på Søm. Men når husmor og husfar skal til landstedet på Svinør i Lindesnes, får pusene alltid bli med.

– Der må de gå i bånd. Huff, høres jeg ut som sånn skikkelig kattemamma nå? ler hun, og legger til at hun har hatt andre kjaeledyr, også. Både fugler og en hund, men sistnevnte var så krevende at hun ikke ønsker å ha hund igjen.

SYNES IKKE DET ER DYRT

Da familien kjøpte kattene var prisen rundt 6000–7000 kroner. I tillegg kom utgiftene til kastrering, og en gang i året får de innkalling fra dyreklinik­ken for helsesjekk og vaksine.

– Den årlige turen til dyrlegen koster omtrent 800 kroner for begge to.

Hun gir dem også ormekur en gang i kvartalet, og årlig utgjør det en kostnad på rundt 1400 kroner.

Familien har også valgt en katteforsi­kring til 6000 kroner i året, denne vil dekke eventuelle operasjone­r eller andre høye kostnader ved behandling hos veterinaer.

Videre kommer de løpende utgiftene på kattematen som de kjøper i dyrebutikk­en.

– Vi kjøper tørrfôr spesialtil­passet katter med mye pels, og det koster oss cirka 300 kroner i måneden.

Og så går det også noen bokser tunfisk som ekstra snacks.

– Til sammen så koster de to kattene oss cirka 1000 kroner måneden, og vi synes det er verdt hver krone. Har man først skaffet seg kjaeledyr, må man vaere bevisst på at det følger en kostnad og et ansvar med, sier Ingrid.

DETTE KOSTER DET å KJØPE DYR

Et søk på Finn.no viser at det er store forskjelle­r på hva spesielt hunder og katter koster. Valper av rein rase koster opp til 35.000 kroner, men prisen ligger ofte rundt 15.000 kroner.

Rasekatter koster gjerne 7000– 10.000 kroner, ifølge Finn.no, men

også her er det store forskjelle­r. Noen oppdretter­e selger katter hvor for eksempel id-merking og vaksinerin­g er inkludert.

Fremdeles er det noen som gir bort katter gratis, men det advarer Dyrenes beskytter kraftig mot å gjøre, ifølge nettsiden deres. De begrunner det blant annet med at dersom en person ikke er villig til å betale for en katt, er vedkommend­e trolig heller ikke villig til å bruke tilstrekke­lig penger på kattemat, katteutsty­r, kastrering og forsikring.

EN HUND KOSTER 160 000

Den privatøkon­omiske tjenesten Zmarta gjennomfør­te i 2017 en undersøkel­se for å kartlegge den årlige kostnaden på mat, utstyr, forsikring og vaksine for de vanligste husdyrene.

Deres sammenlign­ing viser at en hund fort kan koste over 20.000 kroner dens første leveår, og at den i gjennomsni­tt koster 160.000 kroner i løpet av levetida.

Ifølge deres beregninge­r er det billigst med akvariefis­k, det koster 950 kroner i året. En katt koster i gjennomsni­tt 6613 kroner i året, mens du må ut med 13.195 i årlige kostnader for hunden din.

– Man må huske på at både forsikring, tilbehør og eventuelle vaksiner ofte kommer i tillegg til selve anskaffels­en av dyret og fôret. Derfor er det viktig at man er klar over det totale kostnadsbi­lde, sier Mattis Hallgrim, markedsdir­ektør i Zmarta.

SPISER FOR 500 KRONER I MÅNEDEN

Ifølge Ann Helen Fossdal ved Agder forsenter, finnes det ikke noen fastpris på dyrehold. Hun forklarer at det er spesielt store forskjelle­r på hva det koster å fôre hunder. For mens en liten hund ikke spiser mer enn en katt, vil de største og mest aktive hundene trenge rundt 700 gram om dagen.

– En middels stor hund som kun spiser tørrfôr av god kvalitet, trenger rundt 200– 300 gram om dagen, og det koster omtrent 500 kroner i måneden. Men det varierer jo veldig både på hvor mye hunden trenger, og på prisen på fôret. Vi selger 12 kilos sekker til alt fra 400–1200 kroner, forklarer hun.

Noen velger også å kjøpe såkalt råfôr, som er fryst, rått kjøtt. Det koster 300 kroner for en 20 kilos sekk.

– Det er bra mat, men det krever litt arbeid. Det fryste kjøttet kommer i klumper, så eieren må selv banke løs og tine den mengden som hunden skal ha, sier Fossdal.

BILLIGERE MED KATT

Mens hunder skal fôres til faste tider, skal katter ha tilgang til mat døgnet rundt. Dermed er det vanskelig å holde kontroll på hva katten spiser. Men den trenger cirka 60–100 gram i døgnet, ifølge Fossdal.

– Hos oss koster en 10 kilos sekk fra 400– 800 kroner, sier hun.

Det finnes en rekke produsente­r av dyrefôr, og et kjennetegn på om fôret er av god kvalitet eller ei, er mengden kjøtt det inneholder.

– De billigste fôrene som selges i dagligvare­butikker kan inneholde helt ned i fire prosent kjøtt, og da må det nødvendigv­is vaere mange usunne tilsetning­sstoffer oppi. Vi kaller gjerne billigfôre­t for McDonalds-mat, for det smaker godt, men er ikke saerlig naeringsri­kt.

I dyrebutikk­ene får man fôr med opptil 70–80 prosent kjøtt, og Fossdal tipser om at det kan lønne seg å be om anbefaling­er tilpasset sitt dyr.

– Sjekk innholdsfo­rtegnelsen og spør deg fram. Et fôr med mye kjøtt er mer naeringsri­kt og dyret trenger heller ikke så mye av det. Sånn sett er det viktig å ikke se seg blind på kiloprisen, sier hun.

VELG DYR ETTER LIVSSTIL

Kristin Hagen Johanssen, dyrlege ved Anicura Sørlandet, advarer mot å velge dyr etter pris. Hun mener at det viktigste er å velge et dyr som passer ens livsstil.

– Det er nok mange som drømmer om en lodden og myk bestevenn, men alle dyr har ulike behov, og de må man sette seg inn i før man bestemmer seg, sier Hagen Johanssen og forklarer at kaninen er det dyret flest misforstår.

– Kaniner overlever i bur, men det er også det eneste de gjør, for de har det helt forferdeli­g om de ikke får beveget seg skikkelig. De må ha en stor innhegning hvor de kan løpe fritt, som er sikret slik at de ikke kommer ut eller at for eksempel katter eller rovfugl kan komme inn.

Hun mener at det eneste riktige er å gi kaniner stor plass, og siden de ikke liker å vaere alene, må man alltid ha minst to av dem. Kaniner hater nemlig å leve alene, og de er også vare for kulde.

– Ville kaniner bor i huler under bakken i det som er rett temperatur for dem. Kaniner som ikke har mulighet til det, må ha varmelampe og isolert hus når det er kaldt. Men de trives uansett ikke på liten plass, og det hjelper heller ikke å ta dem ut innimellom, for de er nattdyr som vil løpe fritt mens du sover, forteller dyrlegen.

DU Må STERILISER­E KATTEN

Katten er det vanligste kjaeledyre­t i Norge, med omtrent 770 000 eide katter fordelt på 400 000 husstander, ifølge Store Norske Leksikon. Men ingen har oversikt over hvor mange katter det finnes totalt sett, og dyrlege Hagen Johanssen mener at folk må vise ansvar ved å kastrere eller steriliser­e kattene sine.

– Tenk deg veldig mange ganger om før du velger å la katten din formere seg. Det finnes altfor mange katter som ikke har noe hjem, eller som ikke har gode hjem. P-piller er ingen anbefalt løsning, for den kan gi bivirkning. Katten kan også finne på å vaere borte noen dager, slik at du ikke får gitt pillen i tide.

Hun anbefaler å vaksinere katten og gi den ormekur, men sier at det er enda viktigere å tegne en katteforsi­kring.

– Det er vanlig å forsikre hunden, mens det har vaert mindre tradisjon for å forsikre katten.

Som dyrlege står jeg nesten daglig i situasjone­r hvor katteeiere havner i et sårt dilemma fordi kostnadene på behandling blir for høy. Det gjelder spesielt dersom dyret blir syk utenom åpningstid, sier Hagen Johanssen.

 ??  ??
 ??  ??
 ?? FOTO: PRIVAT ?? Kristin Hagen Johanssen, dyrlege ved Anicura Sørlandet
FOTO: PRIVAT Kristin Hagen Johanssen, dyrlege ved Anicura Sørlandet
 ?? FOTO: NTB SCANPIX/SHUTTERSTO­CK ?? Et kjaeledyr gir mye glede og kos, men kan også gjøre store innhugg i lommeboka.
FOTO: NTB SCANPIX/SHUTTERSTO­CK Et kjaeledyr gir mye glede og kos, men kan også gjøre store innhugg i lommeboka.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway