– Misforståelser henger fast
Du har vaert kommunens prosjektleder for både ny havneplan og bompengeøkning. Det høres ut som en typisk uriaspost? – Ja, hvor skal jeg begynne. Det er jo en jobb som må gjøres, og vi jobber på bestilling fra politikerne. Vi utreder så godt vi kan og leverer forslag til politisk behandling, deretter lever saken sitt eget liv. Men det er ikke sånn at vi som jobber med dette tar lett på alle problemstillinger som kan vaere vanskelige for folk. Begge disse sakene har en del vanskelige vurderinger.
Mottar du personlig mye pepper fra innbyggere?
– Nei, det vil jeg ikke si. Av og til en får vi noen henvendelser som ikke er så lette å besvare, men jeg har ikke fått noen av det ubehagelige slaget.
Er du overrasket over det voldsomme engasjementet i disse to sakene?
– Nei, egentlig ikke. Men vi som jobber med sånne saker i kommunen kan vel oppleve at vi prøver å forklare de samme tingene flere ganger, og at misforståelser har en tendens til å henge fast.
Hva slags misforståelser tenker du på?
– For eksempel har det vaert en utbredt oppfatning at det koster 4,5 milliarder kroner å flytte konteinerterminalen, selv om vi har presisert mange ganger at kostnaden i første fase er rundt 600 millioner.
Hvilken av disse sakene har vaert mest krevende å jobbe med?
– Det er nok havneplanen. Jeg har i prinsippet jobbet med havnespørsmålet siden 2012. Det har vaert mange utredninger hele veien. Men jeg har gode kolleger som også jobber med dette, vi er et team.
Hvor enkelt er det å vaere en sindig og objektiv byråkrat i saker med så høy temperatur?
– Man får jo litt trening etter hvert. Vi skal prøve å vaere så objektive vi kan og basere alt vi mener på det vi kan utrede faglig. Det er det eneste vi har å holde oss til egentlig. Når vi opplever å få spørsmål som er litt usaklige kan man vaere fristet til å vaere litt usaklig tilbake, men vi er nødt til å vaere så saklige vi kan hele tiden. Ikke alle mener vi har utredet alt hundre prosent, men vi gjør så godt vi kan.
For å ta konteinerhavna først: Er dere så skråsikre på at flytting til Kongsgård/ Vige er det beste for byen?
– Ja, jeg mener det er det beste i et litt lengre perspektiv. Jeg tror det blir vanskelig for havna å utvikle seg og opprettholde et godt tilbud for naeringslivet på Lagmannsholmen, uten at det går veldig mye ut over den øvrige byutviklingen man ønsker i Kvadraturen.
Men er ikke et så sentrumsnaert område av Lund bedre å bruke til boliger?
– Det er allerede regulert inn havn der, jeg ser ikke for meg dette som et boligområde. Det er også mye forurensning i grunnen som vil kreve ganske stor innsats for at arealer skal kunne brukes til bolig.
-Beboere rundt fjorden frykter støy. Sier dere egentlig at folk i Kristiansand må leve med litt havnestøy?
– Altså, vi har utredet støy veldig grundig. Vi mener støyanalysene viser at havna kan utvikles i tiden framover samtidig som støyproblemet minimeres. Støy er veldig komplisert, det er både en faglig og subjektiv vurdering, og vi har hatt veldig stor respekt for temaet.
Hvis du selv bodde på Søm, ville du likevel anbefalt flyttingen?
– Ja, det tror jeg da. Det er vanskelig å vite hva jeg hadde tenkt, men jeg må stole på mine egne utredninger.
Over til bompenger. Du har tidligere sagt at dere vurderer de nye takstene til å vaere en «akseptabel økning». Men reaksjonene blant folk tyder vel på det motsatte?
– Ja. Utgangspunktet for byvekstavtalen er at Stortinget har vedtatt at persontrafikkveksten i de ni største byområdene skal tas med kollektivtrafikk, sykkel og gange. Hvis Kristiansand skal svare på den utfordringen må vi ha en bred pakke med mange positive virkemidler, men også inntekter for å gjennomføre. Da er bompenger en del av det, samtidig som det har en viss trafikkregulerende effekt. Statens egne analyser og flere hyllemeter forskningsrapporter viser at du ikke klarer å få til større endringer i folks reisevaner uten både restriksjoner og positive virkemidler samtidig, og i det bildet er ikke vårt forslag ekstremt.
Du bor sentralt i Vågsbygd. Hvordan kommer du deg til jobb i byen?
– Jeg elsykler stort sett daglig, ellers tar jeg buss eller kjører bil hvis jeg skal noe spesielt etter jobb. Jeg mener elsykkel er den største transportinnovasjonen siden personbilen ble oppfunnet, det gjelder saerlig med det godt utbygde sykkelveinettet vi har i Kristiansand.
Da ser du sikkert mange matpakkekjørere på Vesterveien hver dag. Er det dem dere vil til livs?
– Nei, men vi vil at flere skal tenke seg om når de velger hvordan de skal transportere seg. Det er fort gjort at man gjør det man alltid har pleid å gjøre. En kontrast der er Oslo, der jeg bodde i mange år. Der var det sånn at når jeg skulle et sted vurderte jeg først kollektivtransport, så om jeg måtte ta bil. Det er ikke sånn at alle skal slutte å kjøre bil alltid, men flere må oppdage at det finnes brukbare alternativer.
Sier du at folk egentlig er litt slappe og at flere burde sykle, som deg?
– Jeg vil ikke si slappe, men vi mennes- ker er fra naturens side makelig anlagt. Man innarbeider vaner, og har man funnet en metode som funker gjør man det helt til et eller annet gjør at vi må stoppe opp og revurdere.
Apropos Vågsbygd. Du kan sette deg i bilen på Flekkerøy og kjøre åtte kilometer til Vågsbygd Senter uten bom. Mens fra Lauvåsen må du gjennom bom for å kjøre to kilometer til Sørlandssenteret. Forklar?
– Ja, det kan du si. Krossen til Kvadraturen er vel også to kilometer, og de har hatt bom i mange år. Poenget er at det nå blir en likere fordeling av bompengebelastningen. Og så vil det alltid vaere noen som kommer gunstigere ut enn andre. Alternativet kunne vaere gps-basert kilometerbetaling, men det er verken tillatt eller politisk stemning for det.
Tre milliarder kroner for Gartnerløkka-prosjektet. Er det verdt pengene?
– Gartnerløkka er Kristiansands svar på Bispelokket og Bjørvika i Oslo. Men den fungerer dårligere som trafikkmaskin, og både prosjekt og kostnad er mye mindre enn i Oslo. Prosjektet har masse positive virkninger for alle trafikanter, både de som kjører bil, sykler, går eller tar buss. I tillegg vil kobling mellom jernbane og ferje komme på plass, mens det åpnes nye muligheter for gode kontorarbeidsplasser i området. Så det er helt feil å se på det som tre milliarder for et veiprosjekt, nytten angår mange flere enn bare noen sparte sekunder for biler.
Skjønner du da at bilister reagerer på at de skal betale 1,8 milliarder av summen i bompenger?
– Jo, men det er for så vidt sånn systemet er i Norge. Dette er en del av den store byvekstavtalen, med alle de gode prosjektene som gir nytte på veldig mange områder. Og de fleste er ikke enten syklister eller bilister, men begge deler. Det er ikke sånn at noen er biologisk disponert for én av delene.
Nå har ordføreren sagt at byvekstavtalen er utsatt til etter lokalvalget neste år. Helt aerlig: Tror du at den nye bompengepakken blir vedtatt?
– Det tør jeg ikke spå om. Veldig mye avhenger av staten, at de kommer på banen. Vi har i hvert fall tatt statens signaler på alvor da vi laget vårt forslag.