Politisk makt og opposisjon
Det partipolitiske mot er likevel ikke dovnet hen i Kristiansand. Det beviste Arbeiderpartiet ved å sette foten ned i den betente bompengesaken.
Idenne saken er partiet er på linje med den store flokken av debattanter som fyller Faedrelandsvennens Mening-sider. De to lokale, partipolitiske barometrene i Fvn avviker i liten grad fra bevegelsene som preger de nasjonale målingene. Men de politiske debattinnleggene er klare uttrykk for uenighet og protestvilje.
Alle med interesse for hva våre politikere på det lokale plan setter i gang og vedtar med «stort flertall» har kanskje bare avisens debattsider som luftehull for protest. De gir plass til meninger på tvers av politiske vedtak, vedtak som flere innlegg påstår rammer mange alminnelige hjems budsjett-hverdag. Den debatt vi har vaert vitne til på sensommeren burde vaere en vekker for de politiske partiene med flertallsmakt i styrende organer.
Det er grunn til å tro at Arbeiderpartiet, som det største opposisjonspartiet i landsdelen, med sin vurdering av den fastlåste økningen av bompengesatsene i Kristiansand gir håp om at viktige lokale spørsmål får en grun- digere demokratisk behandling fremover og ikke fremmes som hastesaker.
Den bombastiske måten å kjøre frem nye bommer og høyere satser på kom samtidig med at fylkespolitikerne vil gi seg selv høyere lønn og honorarer. Det vakte storm i spaltene, av flere grunner, spesielt Åshild Bruun-gundersens avsløring av hva fylkespolitikerne virkelig tjener i forhold til arbeidsinnsatsen. 31 år gamle Bruun-gundersen fra Aust-agder sitter på Stortinget for Frp og er blitt partiets talsperson innen helse- og omsorgsfeltet. Med sin erfaring fra fylkespolitikk i AustAgder kunne hun fortelle at en gruppeleder i nye Agder fylkeskommune vil få en årlig godtgjørelse på 765.000 kr. for en oppgave som nesten ikke krever arbeidsinnsats. Hennes avsløringer ble øyeblikkelig sablet ned av Cecilie Knibe Kroglund fra Arbeiderpartiet i et innlegg i Fvn 25/8. Det roet neppe protestantene at Knibe Kroglund bedyret at hennes parti ville ha et moderat nivå på godtgjørelsene.
Men det gjelder formodentlig ikke i Kristiansand hvor Mette Gundersen bekler stillingen som opposisjonsleder og får en lønn som ligger tett opp til hva ordfører og varaordfører er tildelt. Opposisjonspartiet Demokratene i bystyret mener at erfaringene med Mette Gundersens posisjon har vaert dårlige, og Venstres gruppeleder Ivar Bergrundhaugen er sterkt mot ordningen. Deg er grunn til å anta at Bruun-gundersens avsløringer har fått lokalpolitikerne på andre tanker, ikke minst den godt lønte varaordføreren i Kristiansand som er leder av honorarkomiteen. Jørgen Kristiansen innrømmer at det stor uenighet.
Politikerne avgjør selv hva de skal ha i lønn og godtgjørelse. Og da kommer det for en dag at et emnet som kan splitte den kompakte, politiske majoritet og opposisjon er lønn. Emnet har for lengst gått sin gang i debattspaltene, men har altså nå blitt en politisk sak med tydelig uenighet.
Debatten som foregår i «den frie kanalen», meningssidene i Faedrelandsvennen, er stimulert av den kompakte posisjonens makt, ikke minst i Kristiansand, hvor sakene så å si er ferdigtygget når velgerne får dem servert. Et av de beste eksemplene er kunstsilovedtaket der den politiske ledelse bestemte hva velgerne må ut med i investeringer for å vise frem kunstgaven i kornsiloen. Politikernes bompengesatsing går rett på familienes driftsbudsjett og rammer urettferdig, heter det i en rekke innlegg. Astrid Hilde (Ap) sier rett ut at hvis alle frikjøpte politikere (i praksis helårs betalte politikere) kommer fra ett eller noen få partier, blir det dårligere kvalitet på politikken.
Det Astrid Hilde gir uttrykk for, ifølge Faedrelandsvennen 17. sept., har kanskje ført til at viktige politiske beslutninger i Kristiansand ikke har holdt mål. Når varaordfører Jørgen Kristiansens parti, (KRF), sliter på meningsmålingene i Nye Kristiansand, er det grunn til å tro at det også kan skyldes at partiet er blitt et haleheng til Høyre. I praktisk politikk er det vanskelig å se at partiet står for løsninger som er blitt til i kamp mot «høyresiden».
At Arbeiderpartiet viser klør i bompengesaken kan tyde på at den kompakte majoritet er brutt i Kristiansand. Når eiendomsskatten blir debattsak i nye Kristiansand, blir det god plass til politisk opposisjon i avisene. Politisk interesserte har noe å se frem til.
Debatten som foregår i «den frie kanalen», meningssidene i Faedrelandsvennen, er stimulert av den kompakte posisjonens makt.