De eneste som har grunn til å feire er jødene

I en nylig leder i avisen i anledning den første Osloavtalens «25- års jubileum» erkjennes at Osloprosessen er steindød.

●●Ingen av de vanskelige problemene ble løst ved Osloavtalene: Jerusalem sin status, de palestinske flyktningenes soleklare rett til å vende tilbake til sin hjemstavn i Israel, de folkerettsstridige, jødiske bosettingene på okkupert palestinsk territorium, og ikke minst den palestinske statens grenser og selvstendighetsgrad, bl.a. m.h.t. vannressurser, grensekontroll og militaert forsvar.

Arafat og hans forhandlere ble lurt trill rundt av jødene. De lot seg dupere av muligheten for å få innført et visst internt selvstyre på de mest befolkningstette områdene på Vestbredden og i Gaza. Jødene lurte palestinerne til å tro at de ønsket å gi palestinerne rettferdige løsninger på de vanskelige og uløste spørsmålene innen 5 år basert bl.a. på Sikkerhetsrådets resolusjon 242, som påla israelerne å trekke seg tilbake til 1967- grensene.

Det er et sørgelig historisk faktum at etter 1967 har ingen israelske regjeringer vaert i naerheten av å ha en genuin intensjon om å tilby palestinerne rettferdige og akseptable løsninger på de nevnte viktigste tvistespørsmålene. Historien har vist at Osloavtalene ensidig var til jødenes fordel. De overlot til palestinerne å holde orden i egne rekker og å administrere de palestinske befolkningssentra innenfor de rammene og premissene jødene var villig til å gi dem (unntatt Øst-jerusalem som jødene hadde annektert i 1980).

Derved sparte og fortsatt sparer jødene store ressurser, og de slipper å måtte forholde seg til noe av den internasjonale omdømmebelastningen en kontrollerende og undertrykkende okkupasjon av et folk nødvendigvis medfører.

På mange måter er det klare paralleller mellom den palestinske selvstyremyndighetens virksomhet og med Quislingregjeringens sivile administrasjon av det tyskokkuperte Norge. Faedrelandsvennens lederskribent har rett i at vi i dag er vi lenger fra en omforent tostatsløsning enn noen sinne. Dessverre har de ledende norske politikerne ennå ikke innsett det, og i stedet gitt sin støtte til opprettelse av en demokratisk sekulaer stat mellom Jordanelva og Middelhavet med like borgerlige rettigheter for alle innbyggere.

Det var ganske patetisk å høre utenriksminister Søreide i NRK «Urix» 12 sept. fortsatt omtale to stater som en aktuell løsning på konflikten. Det toget er gått for lenge siden.