– Bør vaere et fitness-center for hjernen
Aros-direktør Erlend Høyersten kom tilbake til Kristiansand for å fortelle hvordan man trekker folkemengder til kunstmuseum.
– Mange museer er så opptatt av integritet at de vender ryggen til verden. Og så blir de overrasket over at verden ikke følger med på hva de gjør, sa Erlend Høyersten da han onsdag holdt foredrag i Kristiansand biblioteks forsamlingslokale.
Dit hadde 60-70 mennesker kommet for å høre ham forelese over temaet «Middel, mening og mål – hvordan får et kunstmuseum gjennomslagskraft».
Arrangementet var et samarbeid mellom Norsk Forfattersentrum Sørlandet, Kristiansand kunsthall og Kristiansand folkebibliotek.
Temaet bør ha interesse i byen hvor det siden nyttår har vaert kranglet svaert mye om ideen om å bruke 530 millioner kroner på å bygge kunstmuseum i en silo.
REGNBUEN
Dersom økonomien skal gå etter planen, må 150.000 mennesker komme til Kunstsilo det første åpningsåret fra 2021.
Erlend Høyersten har vaert i Kristiansand før. Fra 2004 til 2009 var han direktør nettopp for Sørlandets kunstmuseum som nå skal bygge Kunstsilo, og siden 2014 har han ledet suksesshistorien Aros i Århus. Til det berømte bygget med regnbuen på toppen kom det i fjor snaut en million mennesker. Onsdag hadde Høyersten steget ned fra fjellet og ned trappa til bibliotekkjelleren for å øse av sin visdom.
– Det Aros innså var at de måtte ha et utstillingsprogram som var annerledes enn resten av Danmark, noe de fikk kritikk for. Da jeg tiltrådte i 2014 måtte jeg forklare en utstilling de hadde hatt av racerbiler i 2004, sa Høyersten da han åpnet på et danskpreget bergensk.
HVORDAN DET GÅR GALT
I Århus som har drøyt 300.000 innbyggere var suksesskriteriet 200.000 besøkende da nybygget skulle reises. Dette slo til, og besøkstallet doblet seg da bygningen senere fikk den berømte regnbuen på toppen.
– Men tror man at bygget er et mål i seg selv tar man feil! Jeg hører man snakker om Kunstsiloen som et «signalbygg», men bygget er kun et redskap. Det er nemlig ikke slik at folk kommer uansett så lenge vi har regnbuen, understreket Høyersten.
Så trakk han fram det nye Moesgaard museum som et eksempel på hvordan det kan gå galt når nyhetens interesse falmer.
– De hadde 700.000 besøkende det første året i 2015. Så falt det til 300.000 i fjor. De har en stor utstilling i året, mens vi har syv. Jeg vet ikke hvordan de skal løse siloen innvendig, men dersom de bare har ett stort utstillingsrom blir det vanskelig å holde på interessen og tjene pengene de trenger. Det viktigste er at noen snakker om deg, og selvsagt er det bedre å bli snakket om syv ganger i året i stedet for en, sa Høyersten.
SLITE På MUSEUM
– Vi lever i en tid hvor det er veldig viktig at folk faktisk er i stand til å forestille seg en bedre verden. Kan du ikke forestille deg det, ja da blir ikke verden noe bedre heller. Jeg liker å kalle museet et fitness-center for hjernen, sa Høyersten.
– Det er ikke gøy å løfte vekter som du kan løfte fra før, og det er heller ikke gøy hvis noen andre gjør det for deg. Det handler om å slite. Om å ha det litt vondt, sant, sa Høyersten.
Han har tidligere uttalt at han synes Kristiansand kommune bør skyte 150 i stedet for 50 millioner kroner inn i prosjektet.
ARKIVER FOR EVIGHETEN
– Politikerne i dag snakker også gjerne om hvor viktig det er med kunnskap og innovasjon. Samtidig kutter de pengene til institusjonene som skaper kunnskap og innovasjon. De venter at bare vi sitter og kjeder oss lenge nok så finner vi nok på noe. Hvis ikke institusjonene kan ta på seg dette ansvaret så blir vi overflødige om noen år. Da blir vi arkiver for evigheten, sa Høyersten.
Han mener relevans er viktigere enn både appell og integritet skal man lykkes som museum.
– Definisjonsmakt er den eneste gyldige valuta i kunstverdenen. Er du bare opptatt av appell blir du løpende etter trendene, og trendene dør. Vi må stille de viktige spørsmålene. Hva betyr det for eksempel at vi nå lever livet vårt mer i håndflatene enn i forhold til hverandre, spurte han og holdt opp en imaginaer mobiltelefon foran seg.