Derfor vil han bli ordfører igjen
Jan Oddvar Skisland (60) gikk av som Krf-ordfører i 2007. Nå er han Aps ordførerkandidat for Stor-kristiansand.
– Fikk du ikke nok forrige gang du var ordfører? spør vi Jan Oddvar Skisland.
Faedrelandsvennen treffer ham ved foten av Baneheia idet han er ute på lørdagens løpetur. Fredag ble det kjent at fakultetsdirektøren fra UIA er Aps ordførerkandidat til nye Stor-kristiansand. 2007 var sist Skisland var ordfører. Da gikk han av etter fire år som ordfører for Krfs valgtekniske samarbeid med Ap og SV. En undersøkelse viste at 77 prosent av velgerne, uavhengig av parti, ønsket at Skisland fortsatte som ordfører.
DET TOK På
– Om jeg ikke fikk nok sist? Jeg hadde ikke tenkt jeg skulle prøve igjen, for å si det sånn. Jeg måtte tenke meg godt om da valgkomiteen tok kontakt, sier Skisland.
Han legger ikke skjul på at det tok på å vaere ordfører forrige gang. Å ha tre barn å ta seg av sammen med kona, var så sin sak. Verre var det at han var ordfører for et parti han etter hvert ikke kjente seg hjemme i.
– Mange av de liberale i KRF, slik som Kjell Magne Bondevik, Jon Lilletun og Valgerd Svarstad Haugland forsvant i denne perioden. Også her i byen gikk KRF mot høyre, og jeg tilhører venstresida. Jeg må nok si at jeg var sliten på slutten, sier han.
– Så hvorfor vil du bli ordfører igjen?
– Jeg er politisk interessert. Det er spennende at Kristiansand nå blir en ekte storby med over 100.000 innbygger, og det er viktig at vi tar vare på dette på en god måte.
– Hvor sannsynlig er det at du blir valgt? Den borgerlige blokka virker nokså solid.
– Vi er avhengige av å få til et godt samarbeid, og ved den siste målingen hadde de ikke mer enn 52 prosent til sammen.
KUNSTSILO
– Det er i alle fall tre store debatter som er viktige nå fram mot valget. La oss ta Kunstsilo først. Hva mener du om den?
– Det tror jeg blir et løft for byen på samme måte som Kilden har blitt det. Jeg tror det kommer til å bli noe for hele byen, og ikke bare for de som har mest fra før. Jeg har virkelig tro på Kunstsiloen.
– Kunne prosessen fram mot den vaert gjort på en annen og bedre måte?
– Alle prosesser kan gjøres bedre, men jeg mener at selve saken er viktig for byen.
BOMPENGER
– Ap har satt på brekket i bompengesaken. Hva mener du om den?
– Vi kommer ikke utenom å redusere biltrafikken, men det må vaere en måte å gjøre det på som ikke får dramatiske konsekvenser for dem som ikke har mest fra før. Dette er et tiltak som lett rammer skjevt, og i alle fall dersom bomavgiften blir for høy. Det er en utilsiktet og ikke ønskelig effekt.
– Hvilke andre tiltak kan brukes?
– Et bedre busstilbud er det aller viktigste, både når det gjelder priser og hyppighet.
– Så det er ikke spill for galleriet at Ap er tvilende til bompenger?
– Nei! De økende forskjellene er en av de viktigste beveggrunnene for å gå inn i politikken for meg. Jeg vil at alle skal ha mest mulig like muligheter. Jeg forstår at ikke alle kan vaere like, men det er viktig at ikke forskjellene blir for store. At ulikhetene øker er en av de viktigste årsakene til at jeg nå engasjerer meg igjen. Det er viktig å få til et regjeringsskifte både nasjonalt og lokalt.
– Den tredje store saken nå er havneflyttinga. Har du noe å si om den?
– Det er viktig å få flytta containerhavna ut av byen. Dette området er altfor verdifullt til å bruke til dette.
UTREDE HAVNA
– Hva skal det brukes til i stedet?
– Jeg ser ikke for meg at det skal stappes med boliger. Det handler om å gjøre det tilgjengelig for byens befolkning slik vi ser det i andre byer.
– Men skal havna ligge på Vige eller på den gamle Kmv-tomta?
– Når det gjelder ny plassering er jeg glad for at Aps medlems- møte gikk inn for å ta en ny runde med å se på Kmv-tomta. Det er viktig å få en ordentlig utredning av dette.
– Er det mer som er viktig? – Som jeg sa: å redusere forskjellene, og å satse på helse og kultur. Det koster så lite å sette i gang noen enkle tiltak rettet mot barn og unge. For 20-25 millioner kroner kan vi for eksempel få til gratis busskort og kulturkort for ungdom. Folkehelse er viktig. Jeg vil ha tilbake skolefruktordningen, og jeg vil at alle skoleelever skal få tilbud om frokost på skolen. Noe så enkelt som ei brødskive og et glass melk kan bety mye for laeringen, sier Jan Oddvar Skisland.
Så løper sekstiåringen videre.