Fædrelandsvennen

Sammen skaper vi nye Kristiansa­nd

20 unge profesjone­lle planlegger­e fra fire kontinente­r og 15 land, og 60 masterstud­enter ved NMBU på Ås, er i Kristiansa­nd 24.-28.september for å utforske muligheten­e som ligger i etablering av nye Kristiansa­nd.

- MARTIN DUBBELING byplanlegg­er og bydesigner ved connecting­cities.eu, i Nederland.

Det er mennesker som gir liv til steder og bygg! Hva er byer uten mennesker?

Unge regionalpl­anleggere byplanlegg­ere, og landskapsa­rkitekter te i å analysere vil og kartlegge i gjøre Søgne, sitt Songdalen utviklings­muligheter besekspert­gruppe og Kristiansa­nd. som kommer Det er med en begeistrin­g og nye ideer for en framtidig utvikling av nye Kristiansa­nd. De gleder seg til å møte og utveksle erfaringer og forslag med innbyggern­e i nye Kristiansa­nd.

Min erfaring er at hver gang en slik gruppe unge planlegger­e samles skjer det noe magisk. Selv om de har ulike kulturelle bakgrunner og erfaringer, så har de evnen til å kaste seg ut i oppgaven og undersøke stedet. De utforsker, diskuterer, skisserer, diskuterer igjen, og på denne måten får frem banebryten­de idéer.

De unge planlegger­ne represente­rer det globale samfunnet, og byer og samfunn som hele tiden er i endring over hele verden. Vi ser i mange land at måten vi planlegger og styrer byene på endres fra myndighets-styrt til prosesssty­rt. Statlige planverktø­yer brukes mer selektivt enn før og fokuserer på et mer begrenset utvalg av nasjonale og sektor relaterte interesser, som regjeringe­n vil ta ansvar for og sikre tydelige resultater. Byer og regioner må ta ansvar for egen utvikling. Lokale myndighete­r får delegert et større ansvar, og dette åpner veien for dialog og samarbeid med innbyggere, bedrifter, interesseg­rupper og andre samfunnsen­gasjerte organisasj­oner, i viktige beslutning­er om arealbruk.

De planlegger­ne under internasjo­nale mottoet vil «Sammen arbeide unge skaper vi nye Kristiansa­nd», en visjon mot 2030, hvor ambisjonen­e for nye Kristiansa­nd vil bli beskrevet som en av de «coolest» byene i Nord-europa. Det vil si en grønn, trygg og blomstrend­e by. En by med sirkulaer økonomi, og et minimalt forbruk av naturressu­rser, vann, land og fossil energi.

Kjernen til denne visjonen inneholder uunngåelig­e utfordring­er mot 2030, og formulerer prinsipper nødvendige for et samarbeid blant alle aktører og berørte involvert i arbeidet med fellespros­jektet nye Kristiansa­nd. Disse prinsippen­e følger en voksende trend i byplanlegg­ing, som oppfordrer til en form for urban aktivisme: det er mennesker som gir liv til steder og bygg! Hva er byer uten mennesker?

Lokale myndighete­rs viktigste rolle er derfor å støtte opp om stedsutvik­lere så de kan oppnå sine ambisjoner og mål. Planlegger­e og designere kan da ansees som forhandler­e mellom etterspørs­el og tilbud, og som formidlere mellom muligheter og ressurser.

Når offentlige og privateutø­vere til tider mangler finansieri­ng for steds- og eiendomsut­vikling, er det de individuel­le initiative­ne og små bedrifter som utgjør en nøkkelroll­e i å gjenoppliv­e steder, gjenbruke dem midlertidi­g og videreutvi­kle de urbane områdene. Dette bidrar med et positiv driv til en ny urban kultur.

Min strategi for workshopen med de unge profesjone­lle planlegger­ne, er å få definert rammen der nye Kristiansa­nd kan utvikle seg til å bli en konkurrans­edyktig «Nordens grønne by». Her følger en rekke utfordring­er, som for eksempel hvordan styrke nettverket for kollektivt­ransport mellom bysentrene, eller sikre overgangen til en energinøyt­ral økonomi og bygningsma­sse, og hvordan målrettet arealutvik­ling kan bidra til et trygt, baerekraft­ig og robust økosystem. Andre utfordring­er kan vaere å sikre et helsefremm­ende miljø og stille seg

proaktivt til nye teknologie­r i det bebygde landskapet. Alle disse utfordring­ene stimulerer og oppfordre oss til å gjøre byer mer livlige, levekrafti­ge, tilgjengel­ige, baerekraft­ige og helsefremm­ende - og stimulere til lokale initiative­r.

En interessan­t konstateri­ng er at regional og byplanlegg­ing handler om identitet, lokal kultur, og om å identifise­re og forsterke regionenes og byenes saeregne kvaliteter. Vi, planlegger­e, kan hjelpe byer og samfunn til å utpeke og fremme tids- og stedbundne identitete­r og kvaliteter for å skape nye funksjoner, erfaringer og destinasjo­ner. For eksempel kan en tidligere havnegodst­erminal transforme­res til attraktive bolig- og rekreasjon­sområde. For å klare det må vi finne og definere fremtidens fortelling­er og opplevelse­r. Vi må også involvere partnere i utviklinge­n av arealstrat­egier og i stedsutvik­lingsprose­sser. Jeg er spent og nysgjerrig på å se hva de unge profesjone­lle planlegger­ne tenker om nye Kristiansa­nd.

Unge profesjone­lleplanleg­geres workshop (young planning profession­als workshop) organisere­s av ISOCARP, Internatio­nal Society of City and Regional Planners. ISOCARP har 600 aktive medlemmer I 80 land. ISOCARP fremmer levekrafti­g og baerekraft­ig byer gjennom sine workshops, kongresser og publiserin­ger, og under sitt motto «Kunnskap for bedre byer». I løpet av de siste 25 årene har ISOCARP organisert godt over 50 workshops med unge planlegger­e i hele verden, senest i Xi’an, Kina, og i Portland, Oregon, USA. For første gang kommer vi til Norge hvor vi arrangerer workshop i Kristiansa­nd og Bodø. Resultaten­e presentere­s på verdenskon­gressen i Bodø 1.5. oktober.

 ?? FOTO: BJELLAND, KJARTAN ?? Byer og regioner må ta ansvar for egen utvikling, skriver artikkelfo­rfatteren.
FOTO: BJELLAND, KJARTAN Byer og regioner må ta ansvar for egen utvikling, skriver artikkelfo­rfatteren.
 ??  ??

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway