❞ Traerne som brakk var solide nok til å drepe.
Beredskapssjefen i Kristiansand mener traerne som brakk var kraftige nok til å drepe, men roser befolkningen for å ta sine forholdsregler.
– Jeg er veldig glad for at ingen liv gikk tapt, sier beredskapssjef
Sigurd Paulsen i Kristiansand kommune.
Stormen «Knud» traff Sørlandet hardt fredag. Traer falt ned over både hus, veier, biler og strømledninger. Én person i Lindesnes ble fraktet til sykehus etter å ha fått deler av et garasjetak i hodet. Ellers skal det ikke ha vaert personskader under stormen.
På det meste var 51.000 husstander uten strøm på grunn av dens herjinger.
I ettertid innrømmer Paulsen at han fryktet det kunne gå liv tapt under den kraftige stormen.
– Man hører jo stadig på nyhetene at stormer tar menneskeliv. Traerne som brakk var solide nok til å drepe. Men heldigvis gikk det bra, forteller Paulsen.
VINDEN DREIET
Paulsen takker vaergudene for at vinden dreide vestover like før den var på sitt kraftigste.
– Vi har erfart at kommer stormen rett sydfra, så gjør den mer skade om den kommer fra sydvest eller vest, forklarer beredskapssjef.
– Hvorfor det?
– Det skyldes blant annet at traerne er vant til kraftig vestavind, og tåler det bedre enn fra andre retninger. Denne gangen var de også ekstra utsatt siden stormen kom i september. Traerne har fortsatt løv på greinene, noe som gir ekstra kraftig vindfang, sier han.
VARSOMME FOLK
Han skryter av at folk har vaert flinke til å ta sine forholdsregler.
– Folk var varsomme på hvor de oppholdt seg, og det er en av grunnene til at det gikk såpass greit som det gjorde. Men en del har fått skader på bygninger og gjenstander. De bør se om de kunne gjort noe annerledes for å laere til neste gang, sier Paulsen.
Han har fått flere tilbakemeldinger på at det var bra at kommunen gikk tidlig ut og advarte mot at stormen kunne få alvorlige konsekvenser.
– De fikk god tid til å sikre gjenstander og få ting innomhus før stormen. Hvor flinke folk faktisk har vaert må forsikringsselskapene svare for når skadene er innrapportert, forklarer han.
Selv skal kommunen evaluere konsekvensene av stormen i helga og flommen for to uker siden.
– Vi skal blant annet evaluere flomsonekart, som viser hvor vannet har gått over bakken, og se om det er noen tiltak vi kan gjøre i etterkant, sier Paulsen.
EGENBEREDSKAP VIKTIG
Når ekstremvaer rammer, kan ikke kommunen hjelpe absolutt alle. Derfor brukte man i 2016 over en halv million kroner på et egenberedskapsprosjekt. De aller fleste kommunene i Vest-agder, Fylkesmannen, brannvesenet og Sivilforsvaret var involvert.
Formålet var å øke folks bevissthet rundt hva de måtte ha tilgang på i tilfelle man ble rammet av for eksempel strømbrudd i et par dager.
Ingrid S. Konsmo, beredskapskoordinator i Vennesla kommune, forklarer at det er viktig at folk tar advarsler på alvor når de kommer fra myndighetene.
– Man må planlegge deretter. Da dropper man den planlagte kjøreturen og holder seg hjemme. Det er mye bedre å vaere føre var en gang for mye enn en gang for lite, sier hun.
Konsmo presiserer at selv om ikke alle får kjenne konsekvensene på kroppen, så er det ikke uten grunn at myndighetene advarer.