Mest bekymret for avlytting
Tilgangen til Stortinget kan ha gitt den siktede russeren mulighet til å avlytte samtaler, tror direktøren i Naeringslivets Sikkerhetsråd.
Direktør Jack Fischer Eriksen i Naeringslivets Sikkerhetsråd understreker at han ikke kan kommentere den konkrete saken fordi han ikke kjenner detaljene. Men for all etterretning er informasjonsinnhenting, i form av data eller tale, interessant, forteller han.
– Ved å oppholde seg i lokalene kan man plassere utstyr som kan fange opp tale. Eller hvis man får tilgang til Stortingets datasystemer, kan man få ut mye interessant om politiske og strategiske beslutninger, sier Eriksen.
– Så vidt jeg kjenner til, har Stortinget gode sikkerhetssystemer, legger han til.
Direktøren blir overrasket om det viser seg at russeren har hatt tilgang til trådløse nettverk der han kan ha fått ut informasjon.
– De neste dagene må man finne ut hvilken skade han kan ha utført, sier Eriksen.
VARETEKTSFENGSLET
Den siktede russeren ble lørdag varetektsfengslet i to uker med brev- og besøkskontroll. Mandag ble det klart at han anker kjennelsen fra Oslo tingrett.
Forsvareren hans, advokat Hege Aakre, har opplyst at klienten hevder det hele beror på en misforståelse. Hun mener siktelsen Politiets sikkerhetstjeneste (PST) så langt har, baerer preg av bare å vaere basert på observasjoner og ikke håndfaste bevis.
Ifølge forsvareren har russeren en god forklaring på hva han har gjort. Hun har ikke ønsket å utdype dette.
– Jeg vil ikke gå naermere inn i detaljene i saken, sa Aakre til NTB da hun var på vei inn i Oslo fengsel for å møte klienten mandag.
– Må TENKE SIKKERHET
Dersom russeren har greid å komme seg inn i datasystemene på Stortinget, kan han potensielt ha fått tilgang til den samme informasjonen som alle Stortingets ansatte har, sier direktør Torgeir Waterhouse i Ikt-norge.
– Vi vet ikke hva slags informasjon politikerne har lagret på sine systemer, og hvor sensitiv denne er. Men man bør alltid ha en høy bevissthet om hvilke data som ligger lagret, sier han.
Samtidig påpeker han at det at russeren ble tatt, kan bety at Stortinget faktisk ikke har et sikkerhetsproblem.
– Å avdekke et forsøk på angrep kan bety at man har kontroll, sier Waterhouse.
IT-FOLK SPEKULERER
Han undrer seg samtidig over hvilken rolle russeren egentlig har spilt.
– Det at han oppførte seg så mistenkelig, kan vaere fordi han skulle trekke oppmerksomheten bort fra noen andre. Det er en klassiker innen etterretning, sier Ikt-direktøren, som understreker at dette er spekulasjoner.
It-ekspert og professor ved In- stitutt for matematiske fag ved NTNU, Kristian Gjøsteen, mener det ikke er sikkert at det var Stortinget som var mål for et eventuelt spionangrep.
– Det kan ha vaert et vel så stort mål å angripe de andre deltakerne, for eksempel ved å dele innhold fra en minnepinne som inneholdt skadevare. Det er en yndet måte å gjøre det på, sier Gjøsteen.
RAR OPPFØRSEL IKKE NOK
– Man blir ikke fengslet i to uker for å ha hatt en rar eller dårlig oppførsel på et seminar på Stortinget. Når en norsk dommer sier ja til en såpass alvorlig inngripen, må PST, etter min mening, ha lagt noe på bordet som har en annen alvorlighetsgrad, sier etterretningsekspert Ola Kaldager.
Kaldager ledet i ti år etterretningsgruppen E14 som støttet norske utenlandsstyrker. Han ble pensjonert fra tjenesten i forsvaret i 2004 og arbeidet deretter for et privat sikkerhetsselskap.
Kaldager sier man ikke kan utelukke at PST har hatt 51-åringen i søkelyset i lengre tid, men av ulike grunner ikke har ønsket å pågripe ham tidligere.
– Men så skjer dette på Stortinget, og da kan vurderingen vaere at man velger å pågripe ham nå. Dette kjenner jeg naturligvis ikke til, men det er ikke uvanlig at man ikke pågriper personer man har i søkelyset for etterretning, med en gang, men ser muligheten til å følge folk over tid for å se hvordan de jobber og hvem de har kontakt med, sier han.
MANGE UTSATT
Nylig publiserte Naeringslivets Sikkerhetsråd Mørketallsundersøkelsen 2018. Den forteller at rundt 40 prosent av norske bedrifter i 2017 ble utsatt for brudd på informasjonssikkerheten.
Det kommer også fram at bedriftenes egne ansatte er hovedårsaken til at selskapene blir utsatt for svindel gjennom såkalt phishing, altså «fisking» etter sensitiv informasjon
I undersøkelsen oppgir ingen av de spurte at de har mistet data, men Eriksen tror det dreier seg om store verdier i for eksempel patenter og opphavsrett.
– Vi har for liten evne til å finne ut hvilken skade vi utsettes for, konstaterer direktøren for Naeringslivets Sikkerhetsråd.