Ny arveavgift
Den årlige listen over norske milliardaerer er nylig gjort kjent. I etterkant av den har den politiske diskusjonen om arveavgift blusset opp. Den debatten bør vi ta.
I2014 ble arveavgiften fjernet av regjeringen med støtte fra Arbeiderpartiet. Debatten om denne avgiften blusser imidlertid stadig opp, fordi mange kritiserer at dette blir urettferdig – man skatter ikke etter evne. Det har også vaert letter i selskapsskatten og formuesskatten, som venstresiden oppsummerer som skatteletter for de aller rikeste.
nylig ble Kapitals liste over norske milliardaerer gjort kjent, og diskusjonen er i gang på ny. Det er nå 308 milliardaerer i landet, en økning på 38 fra i fjor. De åtte rikeste menneskene er god for 70 milliarder kroner, én prosent av befolkningen eier 25 prosent av norske formuer, melder Statistisk sentralbyrå. Og mange av disse formuene er arvet.
Til sammen kontrollerer de 400 rikeste i landet verdier for 1349 milliarder kroner, formuene har mer enn doblet seg siden finanskrisen. Med andre ord: De rike blir rikere, og forskjellene i Norge øker.
Det er først og fremst SV og Rødt som på ny reiser spørsmål om arveavgiften. De peker på at de som jobber hardt, skattes hardt, mens mennesker kan arve enorme formuer helt gratis. Penger og makt går i arv, klasse sementeres. De viser også til OECD som anbefaler dette verktøyet for å skape et liberalt samfunn med like muligheter.
norge har vaert et land preget av små forskjeller og stor tillit. Det er alvorlig at forskjellene øker, og det er riktig at både de på toppen justeres, like mye som de på bunnen prøves løftet. Hvis ikke skaper vi avstand og mistillit, følelse av elite mot folk flest. Vi trenger et samfunn med høy sosial mobilitet, et samfunn som belønner kompetanse, talent og ytelser mer enn riktig etternavn. For den norske økonomien er det også nyttig at kapital styres der den gjør mest nytte.
skattepolitikk er et godt verktøy for omfordeling. Men en ny arveavgift bør treffe mer presist enn den som ble forkastet, og det kan gjøres på flere måter. For eksempel kan bunnfradraget vaere høyere, eller man kan betale deler ved salg av et arveobjekt. Så lenge det er politiske enighet om at forskjellene i Norge ikke bør øke – så bør vi ha en bred og åpen debatt om arveavgift.
En ny arveavgift bør treffe mer presist enn den som ble forkastet