Å binde eller ikke binde – det er spørsmålet

Svaret kommer an på hva du verdsetter høyest: Å sove trygt om natta eller tjene penger.

Forrige uke fikk 330.000 boliglånskunder i Norge seg en ny opplevelse: renteheving! Det er nemlig sju år siden sist Norges Bank hevet renta, og alle som har blitt med i klubben av gjeldsslaver siden den gang, har kunnet leve i den tro at boliglånsrenta er noe som står fast.

Det gjør den jo også, om du er blant de ytterst få nordmenn som har valgt fastrente (til informasjon betyr faktisk «flytende rente» at renta kan endre seg!!) Norge er nemlig annerledeslandet i Skandinavia når det kommer til rentebinding. For der naer 30 prosent av svenskene og 65 prosent av danskene valgte fastrente mellom januar og september i fjor, er det samme tallet for nordmennene fire prosent. Og slik har det vaert lenge.

Og det er flere grunner til nettopp det. Den viktigste er at, bortsett fra noen ytterst få perioder, har flytende rente alltid slått fast rente når det kommer til lønnsomhet. En annen er at reglene for å komme seg ut av et fastrentelån før utløpet av bindingstiden har veldig rigide i gamlelandet, i motsetning til i våre naboland. Så vil enkelte onde tunger også ha det til at de som velger fastrente er fattige og dumme, eller gjerne begge deler.

Isåfall er jeg en av dem! Selv bandt kona og jeg renta på boliglånet vårt da vi bygde nytt hus og strakk lånestrikken så langt en boligbygger kan. Til nå er det banken som har kunnet le hele veien hjem, men så er det heller ikke fortjenesteargumentet som var grunnen til valget vårt. Fastrente bør nemlig ses på som en forsikring. De fleste av oss kjøper ikke boligforsikring fordi vi tror huset skal råtne på rot eller brenne opp, men fordi vi vet vi ikke tåler eller ønsker å ta risikoen for at det kan skje. På samme måte bør det vaere med fastrente. Du inngår fastrenteavtale fordi du ikke tåler eller ønsker å ta risikoen med økte låneutgifter. I tillegg får du en forutsigbar privatøkonomi med på kjøpet, noe som ikke skal kimses av.

Mange i generasjonen før meg har minnet meg på boliglånsrenter på 15–16-tallet på slutten av 80-tallet, og lagt til at vi som låner penger nå ikke har noe å klage over. Like karslig blir det neppe, men også jeg kan løfte pekefingeren til dagens nyetablerere som er bortskjemt med renter på 1- og 2-tallet og fortelle at da vi kjøpte vår første leilighet i 2005, lå boliglånsrenta på midten av 3-tallet og bare tre år seere hadde den mer enn doblet seg og naermet seg 8-tallet.

En renteøkning på én prosent utgjør nemlig 7700 kroner i økte renteutgifter etter skatt per million du har i lån. Så er det bare å finne fram gangetabellen for å se hvor store renteøkninger du tåler.

Poenget er at selv om det ikke er noe som tilsier at rentene skal voldsomt opp de neste årene, så vet man aldri. Norges Bank venter at boliglånsrenten vil stige med cirka 1,5 prosentpoeng til rett under fire prosent i 2021. Markedet ser ikke ut til å tro saerlig på prognosen, med tanke på at du kan binde renten i tre år til 2,4 prosent eller i fem år til 2,8 prosent. Dersom Norges Bank får rett, ser det ut til at fastrente rett og slett vil lønne seg framover.

Likevel er fastrente først og fremst en forsikring. Jeg valgte nattesøvn framfor gevinst og har levd godt med fastrente siden boligen stod klar i 2015. Til og med på studielånet har jeg bundet renta. Dog til et nivå som renteekspert Pål Ringholm uttalte at var det laveste siden Babylons tid, 3000 år før Kristus.

Så etter å ha fått tyn de siste tre årene fra flytende rente-kamerater som jevnlig har spurt hvordan det er å måtte betale overpris på lånet mitt for n-te måned på rad, er det nå endelig min tur til å skinne: – Renteheving sa du? Hva snakker du om?