Hel ved

Jak 3,13-18

Hel ved. Det er et uttrykk vi ofte bruker for å beskriver mennesker som har mot til å si hva de mener er sant og rett, uten å se seg for mye om til høyre og til venstre. Uten hensyn til om man blir populaer eller ikke. Jeg har alltid hatt stor respekt for slike mennesker. Kanskje fordi jeg er for lite flink til det selv. Jeg tror Jakob må ha vaert hel ved. Det kan ofte vaere tøft å lytte til det han sier, men det er klokt.

Hvem er vis og forstandig? spør han. Jo den lever et liv preget av den ydmykheten som visdommen gir. Det er jo gjerne slik at jo klokere du blir, jo mere forstår du hvor lite du egentlig forstår. Bitter misunnelse og selvhevdelse kommer det ikke noe godt ut av, sier Jakob og går så langt som å kalle slikt for demonisk. «For hvor misunnelse og selvhevdelse rår, er det uorden og alt som er ondt.» Hvor mange konflikter kunne ikke vaere unngått, eller hvert fall taklet på en mye bedre måte, om det var sann ydmykhet som preget oss, og ikke misunnelse og selvhevdelse? Hva preger den visdommen ovenfra? «den er først og fremst ren, dernest er den freds- elskende, forsonlig og føyelig, rik på barmhjertighet og gode frukter, upartisk og uten hykleri. Og rettferdigheten er en frukt som blir sådd i fred og vokser fram for dem som skaper fred.» Det er visst uka for de gode idealene, dette. Det er ikke lett å vaere forsonlig og føyelig, upartisk og uten hykleri. Det er ikke lett for noen. Men det er definitivt noe å strekke seg etter.