Ny satsing skal løfte trenert alenter i sør
Ådne Ausland (20) har et mål om å bli en topptrener i langrenn – og ser Olympiatoppens «Trenerløftet» som en gyllen anledning til å naerme seg målet.
– Det hadde vaert veldig moro å bli en del av dette. Det tror jeg kan heve motivasjonen min ytterligere, sier Oddersjaa-trener Ådne Ausland.
Programmet han sikter til heter «Trenerløftet» og er en satsing i regi av Olympiatoppen sentralt. «Hensikten er å bidra til kompetanseheving og utvikling for unge talentfulle trenere. Målet er å ta vare på og utvikle neste generasjon trenere og derigjennom få frem enda flere utøvere på internasjonalt toppnivå i et langsiktig perspektiv», ifølge olympiatoppen.no.
72 TRENERE I 2019
Målgruppen er saerforbundenes prioriterte trenere, først og fremst dem under 30 år – i alle idretter. Trenerløftet har plass til 72 trenere i 2019 og like mange i 2020, og målet er å fordele plassene jevnt over hele Norge – som i praksis vil si ca. åtte på Agder. Søknadsfristen er 1. oktober, og dem som blir valgt ut får besøk av en veileder fra Olympiatoppen ti ganger i trenings- eller konkurransesituasjon i løpet av året, og får i tillegg delta på fire samlinger i sin region.
– Dette er en gavepakke til unge trenere med ambisjoner, mener Solveig Pedersen, som saerlig oppfordrer jenter til å søke.
Som daglig leder i Olympiatoppen Sør (OLTS) har hun en nøkkelrolle i å gjenreise Sørlandet som en storleverandør av idrettsprofiler, slik vi var for noen år siden da Andreas Thorkildsen og Thor Hushovd herjet, og da Vestagder i London-ol i 2012 var fylket med flest deltakere i forhold til folketall.
Satsingen kommer parallelt med en ny satsing på paraidrett i regi av Olympiatoppen.
– GODE TRENERE BETYR MYE
Men selv om det for tiden er manko på sørlandske stjerner i de individuelle sommeridrettene, ser ikke Pedersen nødvendigvis noen sammenheng med mangel på gode trenere.
– Det trenger ikke å ha en direkte sammenheng, sier Pedersen.
Arild Jørgensen, leder for Trenerløftet i OLTS, minner om at det ikke bare er beksvart i de individuelle idrettene.
– Husk at vi i vinter-ol gjorde det veldig bra, sier Jørgensen og sikter til Simen Spieler Nilsen, som vant Ol-gull i Pyeongchang, samt Marte Olsbu og Lars Helge Birkeland som vant hvert sitt sølv.
Men i friidretts-em i Berlin, i idretten hvor Sørlandet for bare få år siden hadde en rekke profiler, sto landsdelen uten deltakere i sommer.
– Nå skal ikke jeg sette meg til doms over friidretten, men det å ha gode og ivrige trenere betyr vanvittig mye, og derfor håper jeg blant annet at friidretten har søkere, for dette tror jeg kan gi idrettene et løft. Det som skal til er dyktige trenere som kan faget og har evnen til å skape et miljø. Dessuten er det veldig smart å satse på trenere. Det vil hjelpe oss til å nå ut til langt flere enn om Olympiatoppen bare skulle hjelpe enkeltutøvere, sier Jørgensen – selv kvinnelandslagstrener i langrenn under LillehammerOL i 1994.
– Hva var gnisten som fikk deg til å bli en topptrener?
– Det var å få delta på kurs og gjennom å få snakke med etablerte trenere på høyt nivå. Hadde jeg fått anledning til å delta i «Trenerløftet» da jeg var ung, tror jeg det hadde vaert gull verdt, sier Jørgensen – som blant annet har vaert ski-, skiskytter- og sykkeltrener gjennom 48 år.
– VIL HEVE MOTIVASJONEN
Tilbake i rulleskiløypa forteller Ådne Ausland hvorfor han har flyttet ambisjonene fra egen til andres karriere.
– Skader tvang meg til å legge skikarrieren på hylla, men likevel føler jeg at jeg har noe ugjort i skiløypa, og nå motiverer det meg veldig å se utvikling og idrettsglede hos andre. På sikt er målet mitt å bli en topptrener, sier idrettsstudenten, som sikter seg inn mot en topptrenerutdannelse på N or- ges Idrettshøgskole.
Han er trener for 14–19-åringene i Oddersjaa, sammen med blant andre Ole Endré Kallhovd, som også kommer til å søke.
– Jeg har absolutt ambisjoner som trener, men om det innebaerer å bli en topptrener eller «bare» en klubbtrener i Oddersjaa vil tiden vise. Men det vil heve motivasjonen ytterligere dersom jeg blir valgt ut av Olympiatoppen, og det kan fungere som det klappet på skulderen jeg trenger for å ville ta steget videre, sier Kallhovd.